Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
Mobilbilde

Pressemelding: inkluderingsprosjekt ved Gjenreisningsmuseet

Prosjekt: «Lokal ungdom inn i Gjenreisningsmuseet, nordnorsk etterkrigshistorie

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms har blitt tildelt kr. 50.000,- fra Norges Museumsforbund. Pengene skal gå til et prosjekt for museet som en inkluderingsarena, og vi søker etter unge som vil være med på en litt annerledes fritidsaktivitet.

Logo videoer

Gjenreisningsmuseets videoer

Her kan du bli med på digitale omvisninger, og se våre tidligere utstillingsåpninger, og få smakebiter fra utstillinger vi har hatt.

Mirja Kleta kommer fra Hamburg og reiste til Hammerfest etter at hun var ferdig med gymnaset.

Fra Hamburg til Hammerfest for historien sin del

Mirja Kleta

Jeg heter Mirja Kleta og er fra Hamburg i Tyskland. Siden september 2020 har jeg jobbet som fredsarbeider fra Aksjon Soningstegn Fredstjeneste, forkortelse ASF, på Gjenreisningsmuseet. Jeg vil fortelle litt om mitt år her i Hammerfest.

Tvangsevakuerte Finnmarkinger på Toten

Glede på Toten

I år er 76 år siden Norge ble frigjort og de tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms kunne begynne å planlegge hjemkomsten. De var spredt over hele landet. 70% befant seg i Nord-Norge og 30% i Sør-Norge. Bildet viser noen av de omlag 200 tvangsevakuerte som oppholdt seg på Toten. Endelig kunne de heise det norske flagget! Gleden var stor!
Foto: RiddoDuottarMuseat

Kirsten Sand i forgrunnen, fotograf ukjent

Kirsten Sand: Kvinneperspektiv i gjenreisningen

Kvinneperspektivet stod sterkt da arkitekten Kirsten Sand (1895-1996) skulle delta i gjenreisningsarbeidet etter krigens herjinger av Finnmark og Nord-Troms. Som distriktsarkitekt for Nord-Troms med kontorsted på Skjervøy gjorde hun en betydelig innsats fra og med frigjøringsåret 1945 til og med 1952. Et av hennes mål var å bedre kvinners hverdag.

Jelefeiring 1944

Når hjemmet er så fjernt i juletid

Treet er pyntet. Der er det norskeflagg, små sopp, kuler og lys som skinner. Men det er ingen øyner som lyser, her er det ingen glede. Maten er servert og bordet er pyntet med duk og kvister. Pynten er enkel og serviset er et aluminiumsfat.

Nå er det tid for hvile og pleddet varmer. Men det er ikke senga hjemme de ligger i. Det er ikke Porsangerfjordens lyder de hører men lyden av reisende som sover utmattet, mennesker som ble tvunget ut av hjemmene sine og som har funnet ly i ei kirke i Trondheim denne julen i 1944.

Se bilder på https://digitaltmuseum.no/021189244177/nar-hjemmet-er-sa-fjernt-til-jul

 

Nesseby kirke, foto: Dancke/Gjenreisningsmuseet

Kirkene som ikke brant

Marion Palmer har skrevet boka «Bare kirka stod igjen» basert på fortellinger fra Kvalsund kommune i Finnmark. Slik var det flere steder. Bare kirka stod igjen selv om Hitler hadde beordret den brente jords taktikk av Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all infrastruktur skulle ødelegges. Før brenningen var det til sammen 54 kirker og kapeller i Finnmark og Nord-Troms. Av disse gikk 27 tapt. Halvparten stod igjen, og det var mye med tanke hvor omfattende ødeleggelsene var ellers, men hvorfor ble det slik?

Brenninga av Hammerfest

Bach og Beethoven i nedbrent by

Les om Bach og Beethoven i nedbrent by, og andre drypp fra arkivene julen 1944.

I hvor stor grad fokuserer arkivene på jul og tvangsevakueringen? Ikke mye. Likevel danner små drypp et inntrykk av høytiden den siste krigsvinteren. Det var sparsomt med husrom, gaver og varer, men noen ting gikk sin vante gang på tross av unntakstilstanden som rådet. Finnmark og Nord-Troms var blitt brent og tvangsevakuert.

Barn i Sør Varanger etter frigjøringa av Finnmark under 2. verdenskrig

«Se kor tjukk han e blitt!»

«Æ har økt med fem kilo» ropte ei lykkelig jente ned til moren sin fra kupevinduet da hun ankom Oslo i oktober 1945 og fikk øye på moren som stod på perrongen.

Jenta var et av 250 finnmarksbarn som hadde blitt tvangsevakuert til Ringebu, Hobøl og Rakkestad og Mjøndalen, og sendt over til Sverige da freden kom. Sverigeoppholdet var et helsefremmende tiltak. På grunn av et magert kosthold under krigen var mange barn blitt for tynne og de skulle opp i vekt. 

Premiehus type 201

Premiehusene

Sommeren 1945 ble det utlyst en arkitektkonkurranse som skulle resultere i nye hustyper for Finnmark og Nord-Troms. Det var i alt 12 typetegninger som vant frem, kjent som premiehusene. I alt ble det bestilt 1000 premiehus og hvert hus ble sendt samlet. Konstruksjonssystemene til premiehusene var inndelt i tre grupper: Laftehus, lemmehus og kappehus, dvs hus av kappet bindingsverk.

Kyr, jordbruk, Finnmark

Tilbakeføring av storfe

Det var ikke bare menneskene som skulle vende tilbake til Finnmark og Nord-Troms da freden kom. Det skulle husdyrene også. Det hadde gått hardt utover bestanden i forbindelse med den brente jords taktikk og tvangsevakueringen. Det var for eksempel svært få storfe igjen i Finnmark og Nord-Troms da freden kom. Det var viktig å tilbakeføre avlsdyktige dyr som kunne sikre nye avkom.

 

Svestad feriehjem. Foto: Widerøe/MiA-Museene i Akershus

Et eldorado for slitte Finnmarkshusmødre

Da freden inntraff mente samtiden at tvangsevakuerte kvinner trengte et ferieopphold før de reiste hjem og tok fatt på gjenreisningsoppgavene.  

10. august 1945 åpnet derfor et feriehjem for tvangsevakuerte husmødre fra Finnmark på Svestad, Nesodden. Hjemmet ble holdt åpent til 6. oktober med midler fra Svenska-Norgeshjälpen. Den tyske okkupasjonsmakten hadde ribbet Svestad for alt inventar etter krigen, men det ble skaffet utstyr fra alle kanter. Menighetenes sentralkomite skaffet ulltepper og flyktningkontoret lånte ut komfyrer, kjøkkenutstyr og service m.m.

 

Teknisk dinosaur fra gjenreisningstida

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms i Hammerfest har blitt kontaktet angående et historisk dieselaggregat med en spennende historie.

I 1956 kjøpte Markus Buck det antagelig første dieselaggregatet som forsynte Hammerfest Sykehus med strøm etter andre verdenskrig, til Bergsfjord Elektrisitetsverk.  Kjøpet ble den gang finansiert fra «Krigsskadetrygden for Bygninger». Dette skjedde hele 2 til 3 år før Bergsfjord fikk permanent strøm etter krigen. Slik ble både butikken og fiskebruk til Buck forsynt med strøm, opplyser Bucks nevø Cort Buck Rustad til Gjenreisningsmuseet. Han forteller videre at aggregatet har stått i garasjen siden da, men at det er «så godt som intakt».