Gjenreisningsmuseet har ledig stilling som omviser/sommervikar i 6-8 uker fra ca. 20. juni 2022.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms har blitt tildelt kr. 50.000,- fra Norges Museumsforbund. Pengene skal gå til et prosjekt for museet som en inkluderingsarena, og vi søker etter unge som vil være med på en litt annerledes fritidsaktivitet.

Lappekodisillen av 1751 mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland skal flyttes til Samisk arkiv i Kautokeino.

«’Ellos Riehpovuotna! Leve Repparfjorden!’ - Dokumentasjon av protestleiren på Markoppneset i Finnmark 2021»

Jeg heter Mirja Kleta og er fra Hamburg i Tyskland. Siden september 2020 har jeg jobbet som fredsarbeider fra Aksjon Soningstegn Fredstjeneste, forkortelse ASF, på Gjenreisningsmuseet. Jeg vil fortelle litt om mitt år her i Hammerfest.

Kvinneperspektivet stod sterkt da arkitekten Kirsten Sand (1895-1996) skulle delta i gjenreisningsarbeidet etter krigens herjinger av Finnmark og Nord-Troms. Som distriktsarkitekt for Nord-Troms med kontorsted på Skjervøy gjorde hun en betydelig innsats fra og med frigjøringsåret 1945 til og med 1952. Et av hennes mål var å bedre kvinners hverdag.

I august 2014 arrangerte Gjenreisningsmuseets venner tur til Krakow i Polen med besøk i de tidligere fangeleirene Auschwitz og Sachsenhausen. Turen ville være en påminnelse og innblikk i hva som hendte i krigsårene under 2. verdenskrig. Turen arrangertes også i samarbeid med aktive fredsreiser, som også sto for opplegg og program.

Treet er pyntet. Der er det norskeflagg, små sopp, kuler og lys som skinner. Men det er ingen øyner som lyser, her er det ingen glede. Maten er servert og bordet er pyntet med duk og kvister. Pynten er enkel og serviset er et aluminiumsfat.

Nå er det tid for hvile og pleddet varmer. Men det er ikke senga hjemme de ligger i. Det er ikke Porsangerfjordens lyder de hører men lyden av reisende som sover utmattet, mennesker som ble tvunget ut av hjemmene sine og som har funnet ly i ei kirke i Trondheim denne julen i 1944.

Se bilder på https://digitaltmuseum.no/021189244177/nar-hjemmet-er-sa-fjernt-til-jul

Hvordan erfarte menneskene frigjøringsdagene i mai 1945? Her kan du lese tre gode sitater fra helt forskjellige personer som ser frigjøringen fra hvert sitt ståsted. En voksen kvinne, en oberst, og et barn. 

9. april er det 80 år siden Norges befolkning våknet opp til den fatale beskjeden om at Norge var invadert. Dette innledet en mørk del av vår historie, hele fem år skulle det gå før vi var et fritt land igjen. Denne beskjeden førte med seg mobiliseringsordre, og mange kvinner og barn måtte se sine ektefeller og fedre reise ut i krig, usikre om de ville sees igjen.

Hvilken informasjon var det befolkningen fikk i disse dagene? Les mer om dette her.

Marion Palmer har skrevet boka «Bare kirka stod igjen» basert på fortellinger fra Kvalsund kommune i Finnmark. Slik var det flere steder. Bare kirka stod igjen selv om Hitler hadde beordret den brente jords taktikk av Finnmark og Nord-Troms. Dette innebar at all infrastruktur skulle ødelegges. Før brenningen var det til sammen 54 kirker og kapeller i Finnmark og Nord-Troms. Av disse gikk 27 tapt. Halvparten stod igjen, og det var mye med tanke hvor omfattende ødeleggelsene var ellers, men hvorfor ble det slik?

Ragnar Haraldssønn Augestad har skrevet en interessant artikkel om Tromsø som hovedtransittmottak  for de tvangsevakuerte fra Finnmark og Nord-Troms.

Artikkelen finner du her.

I februar publiserte vi en artikkel om høsten og vinteren 1944/45 i Finnmark i "Levende historie". Link til artikkeln finner du her. 

Levende historie_2-2014.pdf

I månedens utgave av Levende historie har Gjenreisningsmuseet bidratt med en lang artikkel om evakueringa og brenninga av Finnmark og Nord-Troms. Artikkelen er basert på omfattende arbeid i arkiv, og belyser nye sider ved evakueringa.