Sverigeoppholdet hadde vart i syv uker og barna ble innlosjert i private hjem, men noen gutter ble også boende i en leir. Arbeiderbladet rapporterte om oppholdet. Det hadde vært helt førsteklasses. Det var som i eventyret. Loslitte og tynne og bleke dro de av gårde. Og det var små prinser og prinsesser som kom igjen. Svenskereiseledere fortalte at barn hadde oppført seg «underbara og hemskt söte på hela vegen.»
Barn dro også direkte fra Vadsø, Vardø og Kirkenes over til Sverige. Thorbjørn Pedersen fra Vadsø var en av disse. Han forteller at barna var i alderen 9-15 år. De første tre ukene ble de satt i en brakkeleir. Der skulle de gjennom en form for karantene med legeundersøkelser. En «svensketante» hadde tilsyn med barna i leiren og de fikk også nye klær. Da følte de seg staselige. Etter karantenetiden kom de til private hjem. Pedersen skriver at denne reisen var et samarbeid mellom Norges Røde kors og svenske Rädda barnen. Han skriver også at det ikke var alle som økte vekten under oppholdet. Kanskje de ikke trivdes?
Det ble ikke bare sendt barn til Sverige, men også til Danmark. Barn fra andre deler av landet fikk også reise f.eks fra Bergen og omegn, Trondheim og omegn, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.
Eli Bolle fortalte at det var spennende å stå på kaia i Hammerfest for å se hvem som kom hjem etter krigen. Noen av de ankomne hadde vært på «oppfeiting» i Sverige. Det kunne forekomme replikker som: «Se kor tjukk han e blitt», og det var et kompliment. Etter krigens magre år var det et tegn på sunnhet og styrke.
Kilder: Thorbjørn Pedersen Vadsø Årboka 1985
Arbeiderbladet 1945, dato ukjent
Intervju med Eli Bolle 2010, intervjuer Heidi Stenvold
Skrevet av Heidi Stenvold, konservator Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms