Avisen Gjenreisningen oppsummerte erfaringene med ferdighusene på tampen av året i 1946: De var både praktiske og pene å se på. Ferdighus som ble oppført av staten ble solgt for lavere pris enn hva det kostet å bygge dem. Husene sparte også på arbeidskraften da det gikk raskere å sette sammen prefabrikkerte deler enn å bygge et hus fra grunnen av. Dessuten var det lettere å få levert et ferdighus enn det var å få levert vanlig trelast.
Avisen skrev også om de negative erfaringene med premiehusene. I alt ble kostnadene høyere fordi summen av arbeidstiden på fabrikken, transporten og selve byggeplassen ble høyere enn ved å bygge på stedet. For mange var det også en ulempe å velge bestemte hustyper lang tid forveien.
Det største problemet var kanskje frakten og oppbevaringen av de prefabrikkerte delene. Delene tålte ikke vann, men ble utsatte for vind og vær på transportruten fra produksjonssentrene i Sør-Norge og frem til bestemmelsesstedet. Materialene kunne også få skader hvis det ble nødvendig å laste om underveis. Dessuten var det få egnede lagringsplasser for materialet i Finnmark og Nord-Troms. Delene stod simpelthen i fare for å råtne før husene ble oppført. Ifølge arkitekt Ina Backer var ikke husene i den stand som Boligdirektoratet, som hadde ansvaret for premiehusene, hadde forventet.
De negative erfaringene med premiehusene i 1946 førte til en endring for byggesesongen i 1947, det handlet om å skaffe nok assortert trelast. En langt enklere oppgave mente avisen Gjenreisningen.
Kilder:
Gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms, ALB. Cammermeyers forlag, 1946
Bladet Gjenreisningen – publikasjon for befolkningen i Finnmark og Nord-Troms, utgitt av Finnmarkskontoret, Harstad 4. desember 1946
Skrevet av Heidi Stenvold, konservator Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms