Allerede tidlig i min oppvekst ble jeg kjent med det som har skjedd under andre verdenskrig i Tyskland og Sentral-Europa. Jeg følte meg maktesløs da jeg ble kjent med alt det grusomme. Jeg visste at ingenting av dette kunne gjøres ugjort eller kompenseres for på noen måte. Jeg lånte alle bøker som jeg kunne finne på biblioteket for å forstå. Temaet har fulgt meg siden da og læring om dette har alltid vært viktig for meg.
Høsten 2019 bestemte jeg meg for å søke om ett år fredstjeneste hos ASF. Dette er en tysk organisasjon som ble grunnlagt i 1958 og som tilbyr frivillige tjenester og sommerleirer. Der lærer og reflekterer man om historien knyttet til andre verdenskrig og nazisme, men også om antisemittisme og rasisme i dag.
Om Norges historie og nasjonalsosialismen under andre verdenskrig visste jeg ingenting. Det ble ikke nevnt på skolen. Derfor syntes jeg at ASFs tilbud i samarbeid med Gjenreisningsmuseet var veldig interessant. Jeg ønsket å lære mer og var veldig glad da jeg fikk nyheten om at jeg skulle jobbe på Gjenreisningsmuseet i et år.
Ulike arbeidsoppgaver
I begynnelsen jobbet jeg i museumskafeen, lærte norsk og snakket med gjester. Det var interessant å høre hva folk tenker om museet og utstillingen. De aller fleste liker utstillinga, men mange har enda flere spørsmål. Under samtalene ble jeg ofte spurt om min jobb på museet. Folk var overrasket å høre, at jeg jobbet frivillig og for kun lommepenger og for læringen sin del.
Mirja mottar både stamgjester og turister og praten går lett.
Senere hjalp jeg til med samlingsforvaltingsarbeid, og spesielt da med fotosamlingen. I starten var jeg ansvarlig for å legge manglende bildefiler inn i museumsdatabasen Primus. Slik fikk nesten 9000 bilder en registrering, noe som gjør det mye enklere for de museumsansatte å jobbe med samlingen. Jobben ga meg muligheten til å se en stor del av museets fotosamling. I Gjenreisningsmuseets samlingsforvaltning fikk jeg opplæring i å skanne, bearbeide og registrere originale fotografier. På denne måten var jeg med på å tilgjengeliggjøre materialet på nettstedet Digitalt Museum. Der kan du også lese en artikkel som jeg har skrevet om baptistorgelet som finnes i museets samling.
Andres minner blir vår felles historie
Fra registreringsarbeidet husker jeg spesielt godt et fotoalbum som forteller om en familie fra Hammerfest fra gjenreisningstiden. Jeg så bilder av ruiner og den følgende gjenoppbyggingen av gater jeg gikk i hver dag.
En annen veldig interessant sak jeg jobbet med, er bildene fra arkitekten Bjarne Lous Mohr. Disse ble tatt i august 1945 for å dokumentere gatene i Hammerfest for den nye byplanen. I løpet av dette arbeidet lærte jeg mye om Hammerfests lokalhistorie.
Det har imponert meg å håndtere gammelt fotomateriale og se omfanget av det. Det var en god følelse å kunne ta ansvar og bidra til å gjøre tilgjengelig bilder som noen fotograferte i fortida, for fremtidige generasjoner.
Jeg har sett at det finnes muligheter til å synliggjøre og bevare historien. Jeg håper at mitt arbeid gjør en forskjell.
Dette er ASF
Aksjon Soningstegn Fredstjeneste (ASF) er en tysk organisasjon som ble grunnlagt i 1958 og som tilbyr frivillige tjenester og sommerleirer. Disse omhandler nasjonalsosialisme, antisemittisme og rasisme.
Fredsarbeideren på Gjenreisningsmuseet overtar en fadderrolle for snublesteinen for Isak Meyer Goldmann. En av oppgavene er å pusse steinen.
Fredstjenester fra ASF har sin bakgrunn i skylderklæringene i årene etter krigen. I "Stuttgart-skyldbekjennelsen" fra 1945 og "Darmstadt-uttalelsen" fra 1947 erklærte «Rådet for den tyske evangeliske kirken» seg medskyldig i forbrytelsene det tyske folk begikk under nasjonalsosialismen. På et kirkemøte i Berlin i 1958 ble «Aktion Sühnezeichen Friedensdienste», forkortet ASF, stiftet for å omsette uttalelsene i erklæringene til handling. Året etter var det allerede frivillige fra ASF i to land, i Norge og i Nederland. Den første gruppen i Norge bygget opp et verkstedstun på Trastad gård i Harstad i 1959. Året etter ble kapellet i Kokelv i Vest-Finnmark bygd ved hjelp av tyske frivillige.
I 2020/2021 år jobbet 14 fredsarbeider i 4 forskjellige prosjektområder over hele Norge; i eldreomsorg, i institusjoner for psykisk og fysisk funksjonshemmede barn, ungdom og voksne, på folkehøyskoler med funksjonshemmede og ikke funksjonshemmede elever og i historiske prosjekter.