Hvordan opplevde du frigjøringsdagene av Norge?

Se de høyst ulike svarene til forskjellige personer.

Kvinnelig tidsvitne i Øst-Finnmark forteller:

Jeg husker at jeg stod utenfor et hus, utenfor et åpent vindu for i det vinduet var det plassert en radio, og det hadde vi jo ikke sett på fem år, og programmet ja, det var jubelbruset fra Karl Johan, et mektig brus, og da jeg stod og hørte, men det som jeg så det var jo bare ruiner av min hjemby så det føltes så rart i forhold til det jeg så, så jeg stod og gråt og hørte på jubelen fra Karl Johan. Vi hadde nok opplevd gleden ved frigjøringa da i oktober/november, men den gleden opplevede vi ikke på den måten… Det var en stille glede… Det var ikke så lett å juble når man hadde mistet alt det man eide…Ja man følte seg ribbet, men likevel var vi glade og takknemlig for at tross alt fikk lov til å være der vi hørte hjemme.

Kilde: Arkiv i Nordland, Harry Westrheim privatarkiv

Den britiske oberst S. Horn beskrev avvæpningen av tyske tropper som fortsatt befant seg i Nord-Norge etter frigjøringen. I løpet av et tidsrom på omlag seks måneder skulle en gruppe briter, hovedsakelig yngre offiserer og underbefal, kontrollere og samarbeide med den tyske hæren. S Horn beskriver det første møtet som var i Tromsø slik:

En rekke tyske stabsoffiserer i ulastelige uniformer og stående på geledd hilste oss idet vi kom opp kaitrappen. Jeg var på nippet til å gjengjelde hilsenen, da en eiendommelig og vidunderlig lyd som minnet svakt om vår nasjonalsang, nådde mine ører. Da jeg så meg rundt, oppdaget jeg noe som viste seg å være elvene fra den lokale pikeskole i sine russeluer, og de sang av full hals. Dette bød på et problem. Skulle jeg gjengjelde den tyske stabs hilsen, eller stå i givakt for nasjonalsangen og så gjøre honnør for pikeskolen? Pikeskolen vant, Utvilsomt kan ingen annen hær lidd en slik ydmykelse.

Kilde: Tromsø bibliotek og byarkiv, Notater av Oberst S. Horn

Tidsvitne fortalte om hva hun husket best fra frigjøringsdagene mens hun fortsatt var på det stedet de ble tvangsevakuert til:                                                                                                  

8. mai, det va frigjøringa, og det va jo ikke snakk om norske flagg før den tid. Og så kom 17. mai bare nån daga etterpå, på den korte tida så hadde dem fått trykket opp en masse papirflagg. Og så fikk jo vi sånne, og det va jo så gildt å gå der å veive med det flagget. Men vi va ikke i nå tog, vi va bare på gården. Og på ettermiddagen så kom det en sånn regnskur, og vi unga hadde jo vært ute og lekt, og når vi kom tilbake så hadde jo regnet ødelagt de flaggan, så vi hadde bare trepinnen å vifte med. Joda, det gikk nu greit det. 

Kilde: Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms, Intervjuet av Heidi Stenvold