Jeg dro for å få et nærmere innblikk og kanskje et annet blikk på historien om konsentrasjonsleirene, og de grusomme hendelsene i Auschwitz I ,Auschwitz II, Sachsenhausen og Ravensbruck.
Jeg ønsket å se med egne øyne og høre om hendelsene som rammet mange mennesker under 2. verdenskrig.
Opplevelsene har blitt beskrevet i ettertid av fanger, som overlevde, overlevende etter de forferdeligste eksperimenter på mennesker og tortur som er ubeskrivelig.
Det er også viktig å få fortalt dette videre til generasjoner, slik at historien aldri må gjenta seg.
Reisen gikk fra Hammerfest med buss til Alta, videre dro vi med fly til Polen og landet på Krakow flyplass. Derfra dro vi med de «hvite bussene» til hotellet vårt.
Neste dag ble vi kjørt med «de hvite bussene», først var det konsentrasjonsleiren «Auschwitz 2» vi skulle se.
Inngangspartiet til leiren, i tårnet var det utstilt mange bilder fra tiden der under krigen. Togskinnene var til for å frakte fangene inn i leiren med. Foto Solfrid Nyheim Eliassen
Mange av brakkene på leiren, rester etter brakker i bakgrunnen, tyskerne brente disse rett etter krigen, for å skjule spor. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Sengene i en av brakkene, disse var meget simple. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Vi fikk en som skulle guide oss gjennom dagen. Han hadde selv hatt en tante som satt i konsentrasjonsleir. Det første vi fikk se var b.la ett stort tårn, inne i tårnet var det utstilt bilder fra konsentrasjonsleiren der. Tårnet hadde utsikt alle veier, slik at man kunne se utover hele plassen. Der hadde fangevokterne stått og fulgt med fangene, og kunne se alt hva de gjorde. Det var varmt ute, men det føltes isende kaldt oppe i tårnet, det måtte være en kald vind fra fortiden som blåste der?
Nede i selve leiren var det mange plakater rundt om, der det også var bilder tatt under krigen. Jeg husker spesielt et bilde av en soldat som sto og sorterte mennesker, som kom ut av et tog, noen av disse ble sendt til gasskammeret, andre inn i leiren.
Inne på leirplassen, var det ett bygg de brukte for og huse hester i, der måtte fangene også bo. I inngangspartiet var det satt opp en ussel ovn for å varme dem, det må ha vært veldig kaldt der på vinteren.
Like ved dette bygget, var det ett sanitærbygg, der var det lange rader med benker med hull i. Som var ment som toalett. Ene raden var for kvinner og den andre til menn. Fangene måtte tømme toalettene selv.
Dette hadde vært toalettene til fangene, de måtte tømme toalettene selv. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
På andre siden av leiren, hadde det vært mest polske ikke jødiske fanger.
En av vakttårnene og brakkene på leiren. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
I en av byggene der, var det malt malerier, laget av fangene som var der, noen malerier var av mennesker og natur. Det må ha vært en slags «virkelighetsflukt» for fangene å kunne drømme seg bort i maleriene.
I brakka, der det var maleri, var det slike simple «senger». Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
En av maleriene fangene hadde malt i brakka. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var noen ruiner der, b.la av ett gasskammer og avkledningsrom som ble bombet av tyskerne rett etter krigen. Da dem prøvde og skjule spor etter de forferdelige hendelsene som hadde pågått der.
Ruiner etter gasskammeret på leiren, ble sprengt av tyskerne etter krigen for å skjule spor. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Restene etter avkledningsrommet som også ble sprengt etter krigen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Vi så toget på togskinnene som de fraktet fangene i, på enden av togskinnene, der ble det lagt ned krans på vegne av oss i reisefølget. Våre tanker gikk til alle som hadde gjennomgått det ubeskrivelige livet i leiren.
Auschwitz 1
Leirbygningene med brakkene i forgrunnen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
«Auschwitz 1» ligger 3 km Unna «Auschwitz 2».
I “Auschwitz 1” var det i ett bygg b.la utstilt tomme gass bokser (Zyclon b), dette var brukt til å gasse jødene i hjel med.
I dette bygget var det utstilt klær som var laget av hår. Håret som var klippet av jøder, dette var groteske handlinger. Både når vi fikk fortalt om gassing og hårklipping gikk det kaldt nedover ryggen på meg, og hårene reiste seg på armene.
Videre ble vi visst inn i ett rom, det var fylt med b.la tannbørster, barnesko, barne klær, kvinne sko, barberhøvel, skokrem, kasseroller med mer… noe som fortalte oss at der hadde vært mennesker i alle aldre, helt nede i småbarnsalder. Det var forferdelig hvordan mennesker kunne tenke seg å mishandle barn også.
Det hang bl.a. kvinneklær og barneklær i ett av rommene i Auschwitz 1. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var utstilt kjøkkenutstyr som hadde tilhørt fangene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var utstilt fangedrakter og sko. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det hang bilder av fangene og informasjon om dem på veggen og når de døde. Det var bare trist å se. 
Bilde av noen av fangene der, det sto navn og informasjon om fangene under bildene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Her var det vist hvordan maten til fangene så ut, tynn suppe, simpelt. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Bilder av noen av barna som var fanger der, mange av de døde der. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Litt lenger bort fra dette bygget var det krematorium og gasskammer.
Litt av taket på gasskammeret i Auschwitz 1. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Her var plassen der Gestapo leiren var, fanger som ble mistenkt for og være med i leirens undergrunns organisasjon eller hadde planer om og rømme ble forhørt her. Første kommandanten i Auschwitz, Rudolf Höss, ble dømt til døden her og hengt her i 1947. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var satt opp varsel plakater med at hvis man sprang forbi dette skiltet og mot gjerde, ble man drept. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
I en annen bygning, nede i kjelleren der, var det celler der noen fanger ble straffet, med at de måtte sulte i hjel. Det ble fortalt at en prest reddet en fange der, som ville bytte plass med fangen. Så fangen slapp ut av cellen. De ventet da på presten skulle sulte i hjel, men det gjorde han ikke, så de drepte han i stedet, der de satte en giftsprøyte i hjertet hans.
Her var ett kontor der det ble avholdt rettsaker mot fangene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Saltgruven Wieliczka
Slik så det ut på utsiden av gruva. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Neste dag fikk vi oppleve noe mer hyggelig. Da vi fikk se og reise inn i saltgruven Wieliczka utenfor Krakow. Ved hovedinngangen var det en butikk, der man kunne kjøpe suvenirer, vi gikk videre nedover 700 trappetrinn mot gruva. Med det samme vi kom inn i gruva var det veldig høyt under taket og opplyst med lys rundt omkring, og veldig svalt.
Guiden fortalte at det var brukt hester der nede, helt til 2002, gruven ble lagt ned i 1999.
Det var brukt hester der nede. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var lagd en miniatyr bygg, på hvordan hestene arbeidet der nede, maskinene som hestene trekte rundt,skulle heise salt til overflaten . Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det er 2-3 kapell der, i tillegg til en stor katedral. Butikk og restaurant var også der nede, der jeg kjøpte en fin lampe av salt.
Statue fra en av kapellene der nede. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Altertavlen i selve katedralen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
I et annen kapell. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var mange statuer i gruven. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det er ca 1000 rom der, 20 var åpne for turister.
Lufta er veldig bra der nede, mye bedre enn i kullgruver, rommene var store.
Det hadde vært en ulykke med en båt i 1915 i en av sjøgangene der, som var åpen for turister. Flere mennesker omkom, og etter det er det ikke lov og ta båt der.
Her er sjøgangen der flere mennesker omkom etter en ulykke der i 1915. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Når man skal tilbake, må man ta heis, som bare tar ca 40 sekunder og ta opp. Heisen var veldig trang og helt mørk, ikke noe for de som har klaustrofobi.
Sachsenhausen
På utsiden av leiren. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Sachsenhausen konsentrasjonsleir ligger i Tyskland, utenfor Berlin.
Det første vi møter ved inngangen er minnesmerker over ofrene i leiren. Disse var i stein med navn på.
Videre gikk vi gjennom en port, der selve leiren ligger. Vi møter lukten av nyklippet gress med steinheller som gangsti imellom. I enden av denne kunne vi se ett svært monument over sovjetiske fanger. På begge sidene av gangstien ligger det vakttårn, der må ha vært umulig og kunne gjemme seg. Lengst borte i hjørnet på høyre side inne på leirplassen, kunne vi se den eldste brakka ligge. Inni brakka ligger det bilder av fangene som var i de forskjellige cellene. Det var bare portrett av disse. Der var lagt en krans med blomster ved siden av bildene. Veldig trist å se dette, fordi det blir så virkelig og nært i øyeblikket.
Det var lagt blomster i noen av cellene, og bilde og info om fangene. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det kjente merket «arbeit macht frei» som betyr arbeid skal befri deg. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Inne på selve leiren, det store minnesmerket i midten er minnesmerke over sovjetiske fanger. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
En av flere vakttårn på leirplassen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
På utsiden av brakka henger noen stenger, disse ble fangene torturert på. De ble hengt opp på stengene med armene bundet bak. Det var en av torturmetodene som ble brukt. Lengre bort får vi se en sjakt, den minner om en brønn, her fortalte guiden om at en mann ble heist ned i denne og døde der av sult.
Bilde av en av cellene på leiren, de var simple. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
I en annen brakke var det utstilt eiendelene til fangene, det var bl.a. fangedrakter, dokumenter og sko. Fangedraktene hadde blåe striper mot skitten hvit farge og skoene var av tre. Fangene hadde merker på klærne for hvilken kategori de var inndelt i, f.eks. gule, lilla, svart og røde merker som var sydd på fangedraktene. Disse skulle b.la fortelle hva de tilhørte, om det var jøder, kriminelle, politiske fanger, Jehova, sigøynere og homofile.
I en av brakkene var det utstilt bl.a. fangedrakter. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Klærne kunne umulig holde på varmen fordi de var veldig tynne i stoffet. I samme brakke hadde det vært potetkjeller. I denne potetkjelleren var der utstilt en urne med menneskeaske fra krigen.
I potetkjelleren, var det mange slike tegninger, trolig laget av fanger. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Her sto fangene og skrelte poteter under elendige forhold. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var en hel vegg med bilder av fanger som hadde død b.la homofile og sigøynere.
Rundt hjørnet lå gasskammeret og krematoriet, vi ble ikke vist inn i gasskammeret. Vi gikk inn i krematoriet. Det var ett digert rom med mange ovner. Det var en statue der inne, som var laget til minne over ofrene som var blitt brent der. Det lå også blomster ved statuen der ved krematoriet.
Ved leirens krematorium. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var lagt blomster under statuen til minne om fangene, ved krematoriet. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Tilbake rundt hjørnet igjen, rett frem ligger en bygning der det ble gjort grufulle eksperimenter på fangene, der fangene ble utsatt for sennepsgass og fikk påført dødelige sykdommer.
Det var mye grusomt vi fikk fortalt, men det er så vondt å klare å huske de tingene. Flere av reisefølget måtte gå ut derfra, under guidingen.
Litt lenger bort, ligger en brakke som har vært brukt til sykestue, en smal gang, med små rom på hver side. Der var det utstilt b.la medisinsk utstyr, klær, medisiner.
I den gamle sykestua, var det utsilt bl.a. gamle medisin flasker og medisinsk utstyr. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Ravensbrück
Det siste stedet vi kom til var konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Ravensbrück var en konsentrasjonsleir for kvinner i Tyskland under andre verdenskrig. Det spesielle var at denne leiren var primært beregnet på kvinner.
40 forskjellige nasjoner var representert, blant dem jøder og sigøynere. Fra Norge ble det sendt ca. 102 kvinner.
Titusener av fanger døde av sult, ble myrdet, sykdom eller ved medisinske eksperimenter. Det ble gjennomført en rekke «medisinske eksperimenter» på unge polske kvinner. Disse ble b.la behandlet med sulfonamid i forbindelse med sår og beintransplantasjoner, eller de ble direkte infisert med bakterier, dette skjedde dessverre også med noen norske kvinner. På unge sigøynerkvinner ble det utført steriliseringseksperimenter.
Forholdene for kvinnene var dårlige, som regel fikk de servert en tynn roesuppe og en tynn brødskive. Det sier seg selv at de hygieniske forholdene var elendige.
Det var laget gedigne rose bed over massegraven for døde og myrdede fanger når man går inn mot bygningene i leiren.
Da vi kom inn i leiren ser vi en stor bygning, som har vært boliger. I en stor bygning på selve leiren, er det utstilt b.la fangedrakter og fangers eiendeler. Bygningen der fangene bodde var en 2 etg. Bygning. Når man står oppe i 2 etg., så kan man se ned i 1.etg, for meg minnet det om det man kan se fra store amerikanske fengsler. I cellene var bare en seng og ett do.
En av byggene, der det har vært boliger for ansatte på leiren. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Det var utstilt også her medisinsk utstyr. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Noen av brakkene på leirplassen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
I cellene sto det info om fangene, gjenstander og fangenes forskjellige nasjonalitet.
Slik så cellene ut, på leiren. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
En av ovnene i krematoriet. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Rett forbi dette bygget, ligger krematoriet.
Vi gikk bort til en høy statue, der vi la ned blomster i vannet og holdt ett minutts stillhet der til minne om ofrene.
Her ble det lagt ned blomster ved statuen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Her la vi ned blomster i vannet, like ved statuen. Foto: Solfrid Nyheim Eliassen
Etterord
Etter at jeg selv har fått se og høre om hva som skjedde i konsentrasjonsleirene, kan jeg ikke forstå at det fortsatt finnes noen som benekter hva som skjedde.
Det er mye krig og uro rundt i verden i dag, og det er nok mange som lider hver eneste dag pga mennesker som vil krige. Mange fler skulle fått lære av vår historie, slik at dette aldri må gjentas. Min mening er at å reise for og se og høre om konsentrasjonsleirene, skulle være obligatorisk i alle skoler.
Min opplevelse har satt spor hos meg for alltid.