Historiene blir fortalt fra barnas perspektiv. De som kan fortelle om egne opplevelser fra krigen i vår tid var små da krigen brøt ut. Perspektivet kommer tydelig fram i fremhevingen av sterke inntrykk, som smaken av en veldig kjærkommen kopp kakao, laget av sjokoladen fra lasten etter et forliset skip, en lærerinne som måtte hentes til timene av elevene selv fordi hun var så nedbrutt, eller tapet av kjære lekekamerater til en ulykke med en håndgranat som lå i fjæra. Midt i rommet henger det et garn fullt av bilder. Bildene viser noen av innbyggerne i Gamvik, ressurssterke mennesker som også er etterkommere, inngifta, nyinnflyttede og tilbakeflyttere som alle på hver sin måte bærer på arven fra oppbyggingstida etter krigen. Garnet binder sammen skjebner fra fortida og nåtida ved bruk av gamle og nylig tatte fotografier. I tillegg til de personlige historiene har museet tatt i bruk gammelt arkivmateriale; brevutvekslinger, avisutklipp og bilder, sammen med et helt nytt materiale bestående av arbeidet til 11 fotografer. Dette materialet er resultatet av et samarbeid mellom museet og åtte fotografer fra St. Petersburg som sammen kom opp til Gamvik i oktober 2018 for å fotografere, samt tre lokale fotografer. Bildene deres viser Gamvik på sitt vakreste og på sitt råeste.
Utstillingen er bundet sammen av steinlabyrinten som brer seg ut i lokalet. Den representerer den mystiske, eldgamle labyrinten i Steinvåg ute ved Slettnes fyr og viser også til en lang historie av bosetninger i området som det arkeologiske materialet herfra også vitner om.
Gamvik ble brent tre ganger. Landskapet her bærer fortsatt spor etter krigen. Store krater er arr som enda ikke har grodd, det som er igjen av tyskerbunkere ligger strødd langs vannkanten, og her og der kan man se spor av gammel, nedbrent grunnmur. Det var mye som forsvant med krigen, hele tettsteder ble aldri gjenoppbygd, men fotografiene fra dagens Gamvik med tettstedets innbyggere, viser at mye har blitt igjen også. Gjenoppbyggingstida i Gamvik var en blomstringstid, og det ser ut som om Gamvik igjen er på vei inn i en ny tid.
