Flere av personene som er representert i boka var til stede på Gjenreisningsmuseet, og møtet mellom forfatter og tidsvitner var nært og tilstede i arrangementet. Det er tydelig at Palmer har tillit hos sine informanter, og en av kvinnene bemerket at hun kunne ikke fortalt sin historie til hvem som helst. Det er tydelig at Palmer ikke er "hvem som helst". En av tilhørerne beskrev boka som sann, og berømte Palmer for grundig arbeid med kildematerialet. Det ble bemerket at det ar blitt skrevet om krigen i Kvalsund før, men at forfatterne ikke har henvendt seg til de som opplevde krigen, og en sårhet i forhold til uriktige opplysninger rundt sentrale hendelser i menneskers liv har begynt å leges med denne boka.
Krigen har hatt en framtredende plass i Palmers liv i flere år, men hennes engasjement slutter ikke her. Hun skal besøke elever ved videregående skole i Alta for å fortelle om sitt arbeid. Palmer sier selv at hun håper at hennes arbeid vil inspirere studenter og forskerer til å fordype seg i denne historien med en faglig innfallsvinkel. Palmers kildemateriale vil oppbevares på Gjenreisningsmuseet, der det er tilgjengelig for forskning etter avtale med Palmer og museet.
