Historien

Fyret ble oppført i begynnelsen av 1900-tallet, og ble satt i drift 15. september 1905. Som vanlig var den gangen, kom fyrbyggerne fra bygdene rundt Dalsfjorden på Sunnmøre. Første fyrvokter ble Hans J Hatteberg, som var sjef her i perioden 1905 til 1921.

I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig brukte tyskerne fyret som observasjonspost. Marineoffiserer kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Anlegget ble sprengt av tyske styrker under tilbaketrekningen høsten 1944.

Våren 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene G. Blakstad og H. Munthe-Kaas. Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn. Slettnes Fyr ble fredet av riksantikvaren i 1998, og ble som et av de siste fyrene i landet automatisert og avbemannet i 2005. Slettnes fyr eies i dag av Kystverket. I sommersesongen drives formidling, kafé og overnattingstilbud av Gamvik museum.