Minst 135 personer ble anklaget for trolldomskunster i Finnmark mellom 1620 og 1665 - en periode da hele området hadde ca. 3000 innbyggere. Ingen annen region i Europa opplevde en så intens heksejakt. 91 ble dømt til bålet, og minst to av disse ble brent på Omgang: I 1620 ble Karen Edisdatter beskyldt for å ha sørget for at Abraham af Hop druknet da han skulle gjøre sitt fornødne over ripa. Hun skulle også ha hatt en finger med i spillet da Hendric aff Gangvigen døde to dager etter at han nektet å låne henne en gryte. “Finn-Kari” ble kjent skyldig og brent. Før hun døde, angav hun Lisbet Rasmus Joensens i Omgang. Året etter tilstod denne Lisbet under pinlig forhør at hun hadde lært sine trolldomskunster av “Finn-Kari”, og at hun iført ulveham hadde danset og drukket på Baldvolden på Omgang. Også hun ble dømt til å “straffis paa hendis liff till ild oc baall.” Etter tradisjonen er Korset på Omgang åsted for heksebrenningene.
Hekseprosessene på Omgang
Kristne lærde mente at Finnmark var Ultima Thule – verdens ende. Nedgangen til helvete skulle ligge på Varangerhalvøya et sted, og mørketid, smådjevler og demoner spredte seg derfra utover verden. Derfor var det ikke rart at det var uvanlig mange trollmenn og -kvinner i området.