Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Det handler om skolebarn som ikke fikk snakke sitt eget språk, om adskillelse fra hjem og foreldre – og ikke minst om tap og skam. Historien handler også om forbedret skoletilbud og økt velstand. Med skoleinternatene kom nytt innhold i barnas hverdag; faste måltider, kamp mot lusa, varme senger og en regelstyrt hverdag.
Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode – i et så grisgrendt område – bygget så mange skoleinternater som i Finnmark. Hva drev norske myndigheter til å gjøre denne storstilte, kostbare og helt unike skolesatsinga? Hva ønsket de å oppnå med å bygge en helt annen skolemodell i nord, sammenlignet med i resten av landet, og gikk det slik de håpet?