Siglufjörður og Gamvik

Island introduserte fiskekvoter i 1991, som førte til at noen få store fiskebedrifter kjøpte svært store deler av fiskerettighetene. Denne sentraliseringen av fisket skjedde raskt og mange småbåtfiskere ble arbeidsledige fordi de ikke klarte å konkurrere med de store selskapene om fiskekvotene. Dette har ført til økonomisk krise i samfunn som en gang var avhengig av fiske. De siste årene har islandske fiskere og småbedrifter flyttet til Norge, spesielt til Nord-Norge. Her har de bygget nye, eller restaurert gamle fiskemottak og fabrikker. De islandske entreprenørene har blitt en viktig del av mange små samfunn ved å skape arbeidsplasser og videreføre fiskeri-tradisjonen.

Historien til Siglufjörður og Gamvik ble formet av sild og torsk; fremgang og forfall fulgte veksten og krakket av fiskerinæringen. Etterhvert som lokalsamfunnene har utviklet seg, fortsetter fiskeindustrien å være en viktig del av økonomien og kulturen og den spiller også en stor rolle i utviklingen som turistattraksjon. Historisk og kulturell arv er en verdifull ressurs som utgjør grunnlaget for turisme på disse to tettstedene. Gamvik er hjemsted for en gammel fiskefabrikk og det nordligste fyret på det europeiske fastlandet. I Siglufjörður er det gjenstander fra sildetiden og restaurerte fiskerhytter ved marinaen som vitner om byens rike historie. På denne måten har bevaring og formidling av lokalarv bygget et grunnlag for fremtiden på en uforutsett måte. Ikke bare tiltrekker museene besøkende og reisende fra hele verden, de gjenoppliver et samfunn ved å skape nye næringer.