Bjørn Bang Andersen og Harald Lorentzen. Navnene klinger av kast, grove overarmer og nordnorsk saftighet. De dominerte norsk friidrett på 60- og 70-tallet, og tok til og med medaljer på begynnelsen av 80-tallet. De er et ekko fra da friidrett var folkesport og selv små stevner trakk mange tilskuere. I boka forteller Thor Gotaas om galskapen det er å begynne med kulestøt når en vokser opp i Finnmark like etter andre verdenskrig. Om det å drive idrett på forblåste grusbaner i tre varmegrader, om å lage seg en egen friidrettsbane med 200 meters runde ved å bryte opp lyngtorv, om iveren og viljen til å bli best.
Gjennom skildringen av disse to personene maler Gotaas frem et eksotisk Norge: en tid der finnmarkinger ikke var velkommen som leietakere i Oslo, og hvor idrettsutøvere satt på lasteplanet til en lastebil i to dager for å rekke et stevne i finske Kemi, 80 mil unna Vardø. Det er historien om nitid terping på en kastbevegelse, men også en tid der barn kappes om å løpe raskest, kaste lengst, hoppe høyest – uten å drive organisert idrett. En tid der bevegelse, ferdigheter, øvelse og kappestrid var en del av oppveksten og hverdagen for alle. En epoke der folk husket lengden på spydkast, rekorder på 800 meter og rundetider på skøyter. Der idrettsbegivenheter, alt fra kretsmesterskap til Norgesmesterskap, var nettopp det – en begivenhet – som samlet folk på tvers av generasjoner som tilskuere.
Foto: Kagge Forlag / J.M. Stenersens Forlag
Thor Gotaas er folkloristen og folkeminneformidleren som velger seg uvanlige emner å skrive om. Han er en god formidler både skriftlig og muntlig av folkelig kultur og tradisjoner som går utenfor allfarvei. Gotaas lever av det smale og de underlige anekdotene som finnes i vår nære historie. Han kommer tett på folk, nålevende som historiske, og klarer å gjøre historier om enkeltmennesker om til allmenne tidsbilder og skildringer av tidsepoker som folk finner både underholdende og opplysende.