Kommandobunkeren var en del av Sivilforsvarets beredskap. I etterkrigstiden, fra 1945 til 1960 la man vekt på totalforsvaret. Sivilforsvaret ble etablert som etat 1947 og likestilt i status med de militære forsvarsgrenene. Sivilforsvarsloven kom 1953, samtidig med beredskapslovene.
En fikk en planmessig utbygging av alarmplasser, kommandoplasser og fjernhjelpleire. Fjellanleggene var dels nybygde dels ombygde og noen utvidete tidligere tyske fjellanlegg, mens fjernhjelpleire og magasinbygg ble etablert etter standardiserte tegninger.
I 1961–1994 ble det lagt vekt på krigsscenarier som inkluderte angrep med kjernefysiske våpen. Dette førte til en omfattende beredskapsplanlegg, med systematisk utbygging av alarm- og kommandoplasser for beskyttelse mot virkningen av ABC-våpen.
Bunkeren her består av en yttergang som leder til toalett og et sambands- og oppholdsrom med tre telefonbåser, 2-manns køyeseng i jern og diverse inventar og utstyr.
Bunkeren ble innredet som sambands- og kommandosentral for sivilforsvaret i 1958 -1959. Det er sannsynlig at dette var gjenbruk av en bunker sprengt ut av tyskerne, da den ligger i umiddelbar tilslutning til høydedraget “Varen”, der tyske styrker i 1942 anla et fort som blant annet bestod av en rekke bunkere. I Sivilforsvarets regi skal bygget ha vært i bruk fram til 1980-tallet.
Bygget har betydelig historisk verdi i et kald-krigs perspektiv. Sivilforsvaret ble bygget opp i denne epoken, og har vært under nedbygging siden Berlinmurens fall.
Anlegget i Gamvik kan på sin måte bidra til innblikk i den lokale effekten av den kalde krigen mellom øst og vest fram til dens avslutning i 1991.
