Faren var prest i kommunen i noen år. Men han hadde også interesse for folkefortellinger fra bygdene som ennå ikke var nedskrevet i noen særlig grad. Han reiste spesielt i Telemark, snakket med folk og samlet inn fortellinger som senere ble en del av den nedskrevne folkekulturen fra Sør-Norge.
Sønnen, Magnus Brostrup Landstad kom til å bli en del av den norske nasjonalbevegelsen som kjent etter 1814. Mange skriftlærte mennesker fortsatte å bruke det danske skriftspråket også etter 1814. Etter hvert som nasjonalromantikken vokste i omfang i Norge ble det mange spørsmål om å spore opp og danne en særegen norsk kultur. Hvor fant man den? Burde ikke Norge ha et eget skriftspråk? Omkring 1850 kom Magnus Brostrup Landstads bok "Norske folkeviser" ut. Ivar Aasen hadde kommet langt i sin språkforskning og deltok som språkkonsulent for verket.
Landstadgården på Måsøy. Bygningen som er avbildet stod på Måsøy inntil 2. verdenskrig. Huset var opprinnelig prestebolig inntil ny bygning ble reist i andre halvdel av 1800-tallet. Bygningen har i ettertid blitt brukt som telegrafstasjon.