Se flere bilder fra avdukningen på Berlevågnytt.
Skiltene er finansiert av blant annet midler fra BARK, som er Riksantikvarens tiårige bevaringsprogram for skjøtsel og formidling av arkeologiske kulturminner (2010-2020). Berlevåg Havnemuseum har fått midler i to omganger, første gang til Kongshavn og nå til Skonsvika.
På Skonsvikas vestre side, hvor skiltene er satt opp, er det mange rester fra bosetning fra yngre steinalder og frem til nyere tid. De eldste minnene ligger lengste opp i terrenget, de yngste nærmest sjøen – dette skyldes landheving. Fra steinalder kan vi se spor av hustufter og teltringer. Fra jernalderen er det gravd ut sju hellegroper – de ligger øst for Svartneset nært sjøen. Disse ble brukt til å vinne ut olje fra sel og hvalspekk. De er ca 1 meter dype og har steinheller i bunnen og som vegger. Steinene ble varmet opp og spekket lagt oppå. Oljen ble brukt til impregnering av skinn, lampeolje, og til mat/næring.
Fra middelalder er det funnet mangeromstufter – det er to stykker som ligger ved der Skonsvikelva renner ut, den ene er lite synlig. Også i Kongshavn er det en mangeromstuft og ellers er det sju stykker til i kommunen vår. I hele Finnmark er det 37 stk. De finnes fra Nord-Troms, Finnmark og øst til Kolahalvøya – de følger farleia mellom fastland og øyer.
Det som erspesielt med mangeromstuftene er at de skiller seg ut fra de boligene som ble bygd på denne tiden i Nord-Norge. De består av mange rom i klynger. De er forbundet med hverandre via korridorer og rundt komplekset er det en felles voll/mur. Gulvene er hellebelagt og dekket av tre. Veggene er bygd av jord, stein, hvalbein og ble dekket av torv.
Forskningsmiljøet ved UiT mener at mangeromshusene var et resultat av samfunnsendringer i høymiddelalderen: det var en større tilreising hit, det ble drevet hvalfangst, det ble mer kontakt med andre folkegrupper. Fiskeværene langs kysten av Finnmark vokste fram, og dette førte til at norskekongen ønsket større makt rundt handel og skattlegging av folkene her. Det var rivalisering med Novgorod, som var en mektig bystat (del av Hansaen på 1200-tallet).
Man finner gjenstander i mangeromstuftene som viser ulik etnisitet: norrønt, russisk/karelsk og samisk.
Mangeromstuftene var mest sannsynlig skatteleggingsstasjoner og handelsstasjoner etablert av den norske kongen eller keiseren av Novgord. Jørn Erik Henriksen, som har skrevet doktorgradsoppgave om mangeromstutene, mener mangeromstufta i Skonsvika var dominert av Novgorod (karelere) mens Kongshavn var dominert av den norske kongen.