Husdyra var en typisk del av kystfolkets økonomi. Som sauen og geita har de tre-fire århundrelange tradisjoner i våre områder. Almuen hadde ofte både kyr og sau. Noen hadde bare sau, mens andre hadde ei ku eller to, i tillegg til sau.
Overskuddsproduksjonen kunne for eksempel selges på nærmarkedet, eller til offentlige institusjoner som for eksempel skoleinternatet. Husdyra beita i boområdet ,og på denne måten holdt de naturen i hevd. Dessuten slo folk gress av jordene som mat til husdyra.
I dag er det gamle opparbeidete kulturlandkslapet nærmest igjengrodd, ildtuer og ugress har slått rot og noe særlig pent er det ikke å betrakte. Slotta begynte rundt 20. juni. Gresset blei da slått med ljå og hengt på hersjer som stod plassert omkring på eiendommen.
Etter tørkeperioden var over bar man høyet til fjøset. Dyra fikk løyping om det viste seg at vintermatlageret var utilstrekkelig.