Sankt Elms ild er et naturfenomen som forekommer svært sjelden. Og når det skjer er det som regel ingen mennesker som er vitne til det. På Ingøy har det skjedd og vitnet var tilstede. I Steinvika så Karl Wærnes det engang før krigen i form av en lysende kule som en glorie over den ene portstolpen. Og det var portstolpene til eiendommen Storsteinvika, som har fått navn etter den store steinen i sjøen utenfor Pakkhusberget mellom Sørenvika og Koisand. Da Wærnes så fenomenet tok han en kjepp som han holdt opp til den lysende kula over portstolpen. Da skjedde det merkelige at kula hoppet opp og la seg over toppen på kjeppen.
Sankt Elms ild har sitt navn fra en helgen som ble påkalt av sjøfarende i Middelhavet. Selve fenomenet kan skje når det elektriske potensialfall over jorda er ekstremt stort slik det kan være før og under tordenvær. Sankt Elms ild er en lysende utladning av elektrisitet kalt Coronautladning. Dette lyset samler seg over spisser som peker ut i lufta som for eksempel kirkespir, ledningsmaster, horn på dyr, toppen av busker og gress. Det forekommer også over master og rær og fiskerne skulle således være de nærmeste til å få oppleve fenomenet.
En tøværsperiode, kalt kakelinna sørpå, setter ofte inn på Ingøy i juletida med sørvest storm. Med en kaldluftfront ute i havet blir luften elektrisk.
En gang på begynnelsen av nittitallet satt Gunvor Klausen og så ut gjennom vinduet mot Ryholmen. Da kom det ei lysende kule ute fra havet. Kula beveget seg sakte. Den festet seg på linja til gatelyset og forsvant over kirkebakken.
På skolen satt Venke og kikket ut gjennom ruta. Ei lysende kule kommer over kirkebakken, følger linja ned til kirkegården og blir borte. Det var et himmelsk uvær, mildt og stupmørkt. Fenomenet minnet om Sankt Elm ild.
For tusen år siden ville man sagt det var Åsgårdreia. Solsnu, 21.desember var en vrien dreining. De ordnede krefter var i ulage. Kaoskreftene hadde fritt spillerom. Hester ble slaktet. Teinene stenket. Blod skvettet på gård og grunn. Fimbulvinteren måtte unngås. Sola trengte hjelp til å reise seg igjen. På 1600-tallet var kalenderen kommet 10 dager ut av kurs. Julaften var egentlig 3.januar. En ordnet kalender var med på å fjerne forestillingene om kaoskreftene. 10 dager ut av kurs fikk folk syn for sagn om at kaoskreftene var virksomme igjen. Zodiakken, dyrekretsen, tilsa at man nå forlot Skytten og gikk inn i Steinbukkens stjernetegn. Folketroen krevde likevel en forklaring på de 10 kaosdagene og opprettet et eget stjernetegn for det. Det trettende stjernetegn ble ravnen og grisens tegn. Kaosdagene ble naturlig nok forbundet med hedenske dyr, Odins ravner og vikingenes fruktbarhetssymbol, grisen. Fruktbarhetsguden Frøy hadde en gris som het Gullbust. Den fløy over himmelen med lysende buster og beveget seg like lett til vanns.
Heksebrenningen her i Finnmark var vel et forsøk på å få kaoskreftene under kontroll. Lengre nord og ned enn hit opp var det ikke mulig å komme. Ei uendelig mørketid her beviste det. Og kalenderen mislyktes i å skape orden. Virkeligheten føltes kaotisk. Kalenderreformen på 1700-tallet fjernet 10 dager og vi var i takt med sola igjen. Opplysningstidens århundre opprant. Årets mørkeste dag 21.desember var viet til Sankt Thomas i katolsk tid. Primstavtegnet var en hånd. Tegnet kunne også være ei bøtte, for nå skulle ølet fylles på tønner. For noen år siden ble ei praktfull brystspenne funnet i pollen nedenfor huset til Edith Wold. Den var av messing og i opphøyd relieff. En person med ei bøtte i hver hånd var avbildet. Symbolet på Sankt Thomas.
Spenna holdt en skulderkappe sammen i brystet og var av sermoniell utforming. Bare 50 meter unna ligger tomta til den gamle katolske kirka som ble revet i 1747. Hvis spenna var en del av det sermonielle utstyret i kirka er det mulig at kirka i sin helhet var viet apostelen Thomas. Han som ikke ville tro før han fikk stikke fingeren i naglesårene. Kanskje man trengte Thomas finger som en garanti på årets mørkeste dag med et stormfylt hav, snefokk og en dårlig opplyst gamme. Å vie kirken til Sankt Thomas var i så fall god psykologi. Praktspenna viste seg å være fra 1100-tallet. En løvestatuett fra 1200-tallet er også funnet i kirketomta. På 1100-tallet gikk havet 2 meter høyere enn i dag. Det var da mulig å ro inn i kirkepollen nedenfor huset til Edith Wold. Her la man da båten. Så spaserte man de siste 15 metrene opp til porten på den gamle kirkegården.
Juledag 25.desember 1686 hadde frua på Fruholmen besøkt kirka på Inga. Og som vanlig delt ut sine fikener til barna. På roturen til Fruholmen ble hennes følge overrasket av uvær. I mørket var det lite håp om redning. Man var inne i de farlige dager. Solsnu og kaoskreftenes frie spillerom. Gamle folk nikket gjenkjennende da nyheten om Fruas forlis spredte seg. Alt var som det hadde vært. Vi var inne i grisens og ravnens stjernetegn. (Rolf H. Nilsen)