Måsøy
På 1660- og 1670-tallet bodde det periodevis folk på Måsøy. Befolkningen på kysten av Finnmark var begynt å trekke innover mot mer indre beliggende øyer og fjordarmer på grunn av økonomiske nedgangstider. På 1700-tallet bodde det mellom 3 og 15 familier på Måsøy. Bostedet var følgelig det største i Måsøy-distriktet på dette tidspunktet. Da området ble egen kommune i 1839 fikk Måsøy æren som navnegiver. Måsøy ble hovedsogn i 1746 og Ingøy kirke ble flyttet hit i 1747.
Etter en god periode kom nedgangstider og Måsøy kirke ble flyttet til Havøysund. Etter gode konjunkturer i 1850-åra og mot år 1900, fikk imidlertid Måsøy kirken tilbakeført i 1865. Den berømte salmedikteren Magnus Brostrup Landstad var født på Måsøy ettersom faren Hans Landstad var sogneprest i Måsøy, fra 1797 til 1804. Monopoltiden var over omkring 1780 og handelsmenn drev nå virksomhet i flere fiskevær. Handelsmannen Cort Peter Buck var viktig for Måsøy og hadde 13 personer i husholdet i disse årene. Prins, og senere fransk konge, Lous Philippe I var gjest hos Buck i 1795. I 1838 kom korvetten "La Recherche" med en byste av kongen. Buck var nå død, men handelsmann og senere Måsøy kommunes første ordfører, Hans Ulich, ble overrekt monumentet.