På 14- og 1500-tallet hadde Finnes status som sesongvær for sjøsamer. De benyttet været som rorvær i sommerhalvåret. Fra 1850 til 1900 kom en del innvandring til Finnmark p.g.a. gode fiskepriser og et godt utviklet fiskemarked. Om lag 750 000 nordmenn dro til Amerika etter 1900, mens Finnmark og Finnes på Ingøy var et av mange fiskevær som gjennomgikk en positiv utvikling, til forskjell fra resten av landet.
Omkring år 1900 bodde det 104 fastboende i været og 440 medregnet tilreisende fiskere og arbeidere. Den første som drev fiskeoppkjøp og handel i Finnes var Bertil Andreas Larsen. Han begynte trolig i 1880. Larsen var opprinnelig fra Dyrøy og hadde arbeidet 11 år som fyrassistent på Fruholmen fyr. Hans Olai Gudmundsen fra Ørlandet bygget opp et større fiskebruk i 1895 med tilhørende handel. Bruket fikk dampskipsanløp og fra 1897 også postkontor.. I 1901 ble Finnesbruket solgt til skipper A. Monsaas. Han døde i de etterfølgende år og konen Marie overtok driften. Fru Monsaas leide hjelp til de mange gjøremålene. Hun fikk også bygget et bedehus som ble benyttet til kaffeslag til fiskerne. Fru Monsaas drev bruket godt, men i 1930-årene kom de økonomiske nedgangstidene i hele landet og hun gikk konkurs. Marie Monsaas ble boende på Finnes. Et av fosterbarna fikk henne inn på pleiehjem i Komagfjord hvor hun døde i 1943. I 1938 kjøpte Rudolf Gran Finnesbruket. I 1950-åra ble det solgt til Havøysund Fiskarsamvirkelag.