Ellisif Wessel i Berlevåg

Hvem var Ellisif?

”Man kan ikke stoppe et jordskjelv” skal Ellisif Wessel ha sagt om seg selv.  Det sier ganske mye. Ellisif var uredd, engasjert, hadde stor sosial samvittighet. Hun var radikal og hadde sterke meninger, og var til tider ukuelig i avisdebatter.

Som fotograf og politisk engasjert ble hun en kvinne som turte å bryte ut av det tradisjonelle. En dame forut for sin tid.

Ellisif Wessel var fra en overklassefamilie i Gausdal. Hun kom til Kirkenes som 19-åring i 1886 sammen med mannen sin, distriktslege Andreas Wessel. De kom til et svært tynt befolket distrikt, der det bodde samer, kvener og nordmenn. Fattigdommen var stor – og den ble bare forverret av nødsårene rundt århundreskiftet.

Dette gikk inn på Ellisif, og hun ble talskvinne for fiskere, arbeidere og alle som var fattige. Hun brukte mesteparten av livet sitt til å kjempe mot sosial urettferdighet, fattigdom og for arbeidernes rettigheter. Hun var med og stiftet fagforeningen Nordens klippe etter at malmgruvene A/S Sydvaranger ble etablert.

I 1890-åra etablerte hun seg som fotograf. Ellisif fotograferte flittig på sine reiser til blant annet Boris Gleb, Petsjenga og Varangerområdet. Hun tok bilde av hverdagslivet. Hun har også fotografert i Berlevåg – vi har funnet to foto i arkivet vårt. Det ene er fra Røde kors sykestue, tatt i 1927. Vi tror det stammer fra en bok som mannen hennes har skrevet. Det andre fotoet er fra 1903 og er fra et massemøte – støttedemonstrasjon på Sandsletta, 900 mennesker. Støtten var til Mehamnopprøret, da fiskere ødela hvalfangststasjonen i Mehamn fordi de mente at hvalfangsten ødela fisket. Det var typisk Ellissif Wessel å velge parti med de små mot de store. I dette tilfellet var det kapitalsterke grupper sørfra, med Sven Foyn i spissen, som hadde bygd opp flere hvalfangststasjoner langs finnmarkskysten.

Gjennom politiske dikt, avisartikler, brev og fotografier var Ellisif en forkjemper for kvinners og arbeidernes rettigheter.  Hun var med på å etablere fagforeninger som nevnt, men hjalp også folk konkret med kjøp av mat og i kontakt med myndighetene. Ellisif lærte seg russisk og oversatte revolusjonære tekster. I 1914 fikk hun utgitt den sosialistiske barneboken ”Den lille sosialist”. Året etter etablerte hun det radikale tidsskriftet ”Klasse mot klasse”.