Sjøsamene har vært bosatt ved kysten av Nord-Norge og Kolahalvøya i 2000 år, kanskje til og med lenger. I Berlevåg er det flere steder funnet bosetningsspor fra samisk jernalder (0-1500 e. Kr), bla. i Kongshavn. Fra 1300 tallet finnes de første spor av Norrøn bosetning, men fram til 1800 tallet er disse bosetningene svært sporadiske og kysten var i hovedsak bebodd av samer som drev jakt, fangst og fiske.
Den norske presten Thomas Von Westen startet i 1716 sin misjon for å kristne samene ved hjelp av forkynnelse og opplæring. Kirken og samemisjonen så på samene som «halvville» og «djevelbesatte» mennesker som ved hjelp av troen skulle gjøres til levedyktige nordmenn.
Undervisningen foregikk på samisk de første årene av kristningen helt fram til rundt år 1800. Mellom 1850 og 1900 ble skolelovgivningen innstrammet og skoleinstruksen fra 1880 forbyr undervisning på samisk. På slutten av 1800-tallet var så å si alle lærerne norske.
Folketellingen fra 1865 viser at det var ca 130 samer i Berlevåg, men i år 1900 var det kun ca. 90 samer igjen. Det kan skyldes at i denne perioden så dør det flere av samisk ætt enn det fødes. Ifølge Tor Førde (1983) kan det se ut som at den samiske mann og kone i 1900 bodde sammen uten unger og ikke hadde økonomisk grunnlag for å etablere levedyktige hushold. Den strenge fornorskingspolitikken bidro nok til at hverdagen ble utfordrende for den sjøsamiske befolkningen. Den intensive fornorskingspolitikken og diskrimineringen samene ble utsatt for fra 1860-årene, førte til at en stor del av den samiske befolkningen distanserte seg fra samisk kultur og språk. I dag er det få som snakker samisk eller regner seg som samiskættet i Berlevåg kommune.
Elsa Laula Renbergs stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av landsmøtet i 1917 som samlet over hundre deltakere, derav en stor del kvinner. Elsa var født 29. november 1877 i nærheten av Vilhelmina i Västerbotten. Hun flyttet over til norsk side i 1907, og giftet seg med reindriftssamen Thomas Renberg fra Vefsn i Nordland. Hun døde den 22. juli 1931 i Brønnøy. Hun tok opp viktige samiske spørsmål som at samene burde ha eiendomsrett til sine landområder og også ha rett til fast jordbruk. Innenfor skolegang mente hun at skolegangen var kort og mangelfull.
Bilder fra arrangementet:
