I Stortingsmelding nr. 22 (1999-2000) "Kjelder til kunnskap og oppleving" la Kulturdepartementet fram planer for reform av museumsvesenet i Norge. Meldinga la vekt på å se sammenhengen mellom arkiv, bibliotek og museum, og den har derfor blitt omtalt som ABM-meldinga. Man la opp til en omstrukturering av sektoren. ”Ein aktiv statleg strategi med sikte på å få fram ein meir tenleg museumsstruktur med eit nettverk av leveføre einingar…….”
Og videre: "Der det vert oppnådd semje om konsoliderte institusjonar...(kan)..det gjerast avtale om statstilskot direkte til institusjonen, men slik at staten dekkjer inntil 60 % og regionen minst 40 %.”
ABM-utvikling, som har vært sentral i oppfølging av disse planene, gir en kortfattet beskrivelse av reformen i et rundskriv datert 30.10.2001. Målet er en institusjonsstruktur med vesentlig færre og dermed faglig og administrativt sterkere enheter. Hensikten er å styrke kompetansen på regionalt nivå og å samle museene i et nasjonalt nettverk. Viktige stikkord er arbeidsdeling og samordning både nasjonalt og regionalt. Dessuten er det et klart mål å bevare og styrke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet. De nye museene betegnes som ”konsoliderte enheter”, som enten kan utvikles med basis i én enkelt institusjon, eller ved administrativ sammenslåing av flere museer slik at man får en institusjon med flere avdelinger. For å støtte opp om reformen har Kulturdepartementet lagt opp til en økning av tilskuddene til de konsoliderte museene.
ABM- utvikling ble i 2010 delt ved at biblioteksavdelinga ble overført til Nasjonalbiblioteket og fra 1. januar 2011 ble resten av ABM overført til Norsk kulturråd. De konsoliderte enhetene rapporterer nå til Norsk kulturråd og får statstilskuddet utbetalt direkte fra Kulturdepartementet.
I 1999 var det over 300 museum som via fylkeskommunene fikk støtte fra staten fra ordninga om tilskudd til "halvoffentlige museum". Ved utgangen av 2013 var det under 80 konsoliderte museum på ansvarsområdet til Kulturdepartementet. I tillegg kommer universitetsmuseene som ligger under Kunnskapsdepartementet. De er avdelinger ved det enkelte universitet. Det finnes også noen museum under andre departement, f.eks. Vegmuseet, Jernbanemuseet og Kystverkets etatsmuseum som får driftsmidler fra Samferdselsdepartementet.