Den 500 år gamle kirkeklokka fra Kjelvik har fått en spesiell plass i juleutstillingen. Det er fordi den er påført innskriften «Støpt i det Herrens år 1521 til St. Nicolai ære» og smykket med St. Nicolaus sitt bilde. Som vi vet er St. Nicolaus utgangspunktet for både julenissen, julestrømpen og julegavene.
Legenden forteller hvordan han som en ukjent giver i hemmelighet skaffet tre fattige piker medgift så de kunne gifte seg, noe som er starten for skikken med å gi barn gaver i hemmelighet på hans minnedag 6. desember. I Norge var det fra gammelt av vanlig å gi gaver ved jule- og nyttårstid, men nå ble denne tradisjonen knyttet til St. Nicolaus. Etter reformasjonen på 1500-tallet forsøkte kirken å erstatte St. Nicolaus med Jesus og flytte minnedagen til julaften. På denne måten ble han forbundet med julefeiringen, men Nicolaus fortsatte likevel mange steder å være den gaveutdelende figuren under navn som Sinter Clas eller Santa Claus.
Årets juleutstilling viser «Julegaven som ble med hele livet». Den julegaven som ikke ble glemt eller borte på veien. Dermed inviteres små og store til å stoppe opp i julestria å tenke gjennom hva julegaven symboliserer, og hva den virkelig betyr for oss. Utstillingen vil også inspirere til å tenke på juleønsker.
Fortellingen om julenissen fortsatte å utvikle seg i Amerika på 1920-tallet. Skjebnen ville at reinsdyr fra Finnmark skulle spille en sentral rolle.
I 1898 gikk dampskipet «Manitoban» fra Alta til Alaska med 113 personer (de fleste var samer eller kvener) og 539 reinsdyr. Formålet med The Yukon Relief Expedition var i første omgang å få fraktet livsnødvendige forsyninger til de mange gullgraverne som var isolert i Alaskas villmark. På sikt var tanken å lære eskimo befolkningen tamreindrift og dermed sikre dem et nytt levebrød. Det ble ingen suksess å gjøre inuitter til reingjetere, men antall rein økte raskt i Alaska.
Norsk-amerikaneren Gudbrand Lomen fra Valdres og sønnen Carl så potensialet og flyttet nord til Nome. Ideen var å kjøpe opp rein fra samene til kjøttproduksjon. Med seg fikk han investoren Lindeberg, som var president ved det største gruveselskapet i Nome. Sammen etablerte de et reindriftskompani ved navn Lomen & Company.
Lindeberg var kven og kom fra Kvænangen i Nord-Troms. Han kom til Alaska i 1898 med Manitoban- ekspedisjonen. Etter å ha mønstret av som reinpasser fant han gull i en liten bekk ved Nome. Ryktene om gullfunnet gikk fort, og lykkejegere strømmet til Nome. Lindeberg ble en av Amerikas rikeste menn og fikk tilnavnet Kongen av Alaska.
Lomen & Company moderniserte reindrifta med slakterier, fryselagere og distribusjonsnett, og eide på midten av 1920-tallet nærmere 100.000 dyr. Reinkjøtt var ennå ukjent for de fleste amerikanere. Dermed oppsto et behov for markedsføring.
Ideen til juleshow var det Carl Lomen selv som kom på da han i førjulstiden i 1925 deltok på en konferanse med reklamesjefen for et stort firma i New York. Det var i julehandelens tid og han kom da til å spørre reklamemannen om forretningen pleide å ha en Santa Claus under julehandelen. Da svaret var bekreftende, sa Lomen: «Hva ville deres reaksjon som reklamemann være på en Santa Claus med et forspann av levende rein?» Lomen var jo intenst opptatt av å skape marked for produktene fra sine store reinflokker. Sjølvsagt skulle den amerikanske julenissen tjene Lomen Reindeer and Transportation Corporation, som selskapet nå het.
Et Santa Claus forspann skulle bestå av seks rein, og de måtte være så tamme og veldresserte at de uten videre kunne tåle trafikken i storbyene og folkelarmen som ville oppstå under showene. Innbydelse ble sendt rundt til en rekke aviser og firmaer i de største byene i Statene. De kunne bestille et slikt show til en pris á 15 000 dollar; i våre dager ca. 100 000 kr. Og bestillingene kom inn fra aviser og forretninger i Boston, Brooklyn, Philadelphia, Detroit, St. Louis, Kansas City, Los Angeles, San Francisco og Portland, Oregon. I 1925 markedsførte Lomenselskapet reinkjøtt gjennom store reinsdyrsopptog før jul i USA.
En slede eller sluffe i spesiell Santa Claus-design ble satt på et bilchassis, slik at sledens meier bare var hevet noen tommer fra marka og bilhjulene kunne rulle fritt. Så ble det arrangert en «æresvakt», en mann for hver rein. Hver reins æresvakt skulle gå ved siden av den i forspannet og sørge for at hornene til reinen ikke skulle skade barn dersom de ble for nærgående. Og oppe i sleden til alle gavene bak seg ble selve Santa Claus plassert, kledd i sin røde kofte og skaftestøvler samt en kaskade av hvitt hår og skjegg som flommet omkring hodet hans under den hvitbremmede, røde topplua. Dette var show for alle pengene! Lomen & Company´s juleshow var svært populære og hadde enorm oppslutning.
I Philadelphia fikk Lomens Santa-show en gang konkurranse. En konkurrent til den forretningen som hadde bestilt Santa-showet hadde skaffet seg en elg som forspann til Santa Claus´s slede. Lomens visste råd. Roald Amundsen befant seg nettopp i de dager i New York, og Lomens som kjente han fra før, kalte han til unnsetning. Han kom til Philadelphia, og etter at han hadde gitt sin største annerkjennelse til Lomens reinforspann, ble han ført til den andre forretningen ledsaget av Lomen, journalister og fotografer. Amundsen pekte på det «falske» Santa Claus forspannet og avsa dommen: «denne er ikke rein, det er elg». Den neste dag var elgen forsvunnet fra arenaen.
Dermed var julenissen og reinsdyr koblet sammen. Reklamen slo an og førte til et enormt salg av reinkjøtt i USA. Det er altså med samenes reinsdyr at kommersialiseringen av julenissen blir til. Coca Cola og Disney hiver seg etter hvert på.
Coca-Cola har siden slutten av 1920-årene brukt julenissen aktivt i markedsføringen i forbindelse med juletiden. Sin endelige form fikk den amerikanske Santa Claus i 1931 da reklametegneren Haddon Sundblom ble engasjert for å utvikle en jule-kampanje for Coca-Cola. Med Sundbloms tegninger fikk julenissen rød drakt, høye støvler, bredt skjegg og hvite pelskanter på lue og jakke.
I vårt århundre har amerikansk og europeisk tradisjon nærmet seg hverandre, men den amerikanske Santa Claus går i bukser, kort jakke og lue. Den europeiske julenissen bruker fotsid kappe – den siste rest av bispedrakten til Nicolaus.
For hver ny generasjon vokser det nye tradisjoner ut av det gamle. Slik går fortellingene videre og nye skapes.
God jul!