Professor Alf Tørum ved NTNU har god greie på bølgekraft og ingeniørkunst. Han har vært med og utviklet og forbedret mange havneanlegg i Norge -men også jobbet med forskning rundt fundamentering av oljeplattformer i Nordsjøen. Arbeidet med bølgeforskning i Norge skjøt fart da oljeindustrien tok til i begynnelsen av 1970-tallet. Tørum kunne fortelle at Meteorologisk institutt har en database med beregninger av bølger (basert på gamle værkart/værdata) flere steder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, fra 1955 til 2006. Dataene gir grunnlag for å finne feks 100-årsbølgene. Man kan også ut fra disse tallene beregne bølgene ved et aktuelt molosted på grunnere vann.
Tørum gjorde i foredraget sitt blant annet rede for alle prosessene i arbeidet med Svartoksmoloen(Vestermoloen) i Berlevåg. Den ble påbegynt i 1920 og sto først ferdig i 1964, da med tetrapoder som betongblokker. I ettertid har svartoksmoloen blitt utbedret med en skulder (2006). Slike skuldrer blir bygd på en måte som tillater omforming, fortalte Tørum. Dvs man lar bevisst bølgene "slipe" blokkene, slik at skulderen får en s-form. Derfor skal man ikke alltid, ifølge Tørum, bli engstelig og tro at moloene er ødelagt dersom blokkene beveger seg. Det kan være en forventet og nøye beregnet effekt.
I 1961 bygde Tørum med flere en kopi av bunn- og havneforholdene i Berlevåg i Vassdrags- og havnelaboratoriet i Trondheim og testet forskjellige utgaver av en my molo på østsiden av havna (Revnesmoloen). Simulerte bølger ble sendt inn i miniatyrhavna, og det ble undersøkt hva molokopien kunne tåle. Det ble også brukt en los som rådgiver for å sikre god innseiling mellom de to store moloene, fortalte Tørum.
Ca 30 mennesker møtte opp på foredraget, og det virket som folk syntes dette var interessant stoff. i kaffepausen var det mange som ville snakke med Alf Tørum, deriblant tidligere oppsynsmann i Havnevesenet: Erling Basse Nilsen, som har god kjennskap til entreprenørsiden av molobyggingen.
Tørum gjorde i foredraget sitt blant annet rede for alle prosessene i arbeidet med Svartoksmoloen(Vestermoloen) i Berlevåg. Den ble påbegynt i 1920 og sto først ferdig i 1964, da med tetrapoder som betongblokker. I ettertid har svartoksmoloen blitt utbedret med en skulder (2006). Slike skuldrer blir bygd på en måte som tillater omforming, fortalte Tørum. Dvs man lar bevisst bølgene "slipe" blokkene, slik at skulderen får en s-form. Derfor skal man ikke alltid, ifølge Tørum, bli engstelig og tro at moloene er ødelagt dersom blokkene beveger seg. Det kan være en forventet og nøye beregnet effekt.
I 1961 bygde Tørum med flere en kopi av bunn- og havneforholdene i Berlevåg i Vassdrags- og havnelaboratoriet i Trondheim og testet forskjellige utgaver av en my molo på østsiden av havna (Revnesmoloen). Simulerte bølger ble sendt inn i miniatyrhavna, og det ble undersøkt hva molokopien kunne tåle. Det ble også brukt en los som rådgiver for å sikre god innseiling mellom de to store moloene, fortalte Tørum.
Ca 30 mennesker møtte opp på foredraget, og det virket som folk syntes dette var interessant stoff. i kaffepausen var det mange som ville snakke med Alf Tørum, deriblant tidligere oppsynsmann i Havnevesenet: Erling Basse Nilsen, som har god kjennskap til entreprenørsiden av molobyggingen.