Grunnet urent farvann kan større skip som regel ikke gå til kai her. Hos Aas husker de stadig fartøyet godt, særlig grunnet de svært kraftige dimensjonene man i samråd med skipskontrollen fant det nødvendig å bruke. ”Gamvik” er det siste av tre fartøyer som ekspederte i Gamvik perioden 1946 - 1990. Det er i denne epoken fiskeværene i Finnmark gjenreises, og etter hvert får man også en betydelig utvikling av både havneforhold og veinett. ”Gamvik” er et eksempel på siste generasjon spesialfartøy bygget i tre. Som det er dokumentert i Museums - og historielagets årsskrift, spilte ”Pramma” som den ble kalt på folkemunne, en vesentlig rolle i bygdas økonomiske og sosiale liv. Ekspedisjon av passasjerer skjedde i godvær gjennom ei dør i Hurtigrutas side – kjent som ”Gamvikdøra”, ettersom den kun ble brukt ved dette anløpet. I dårlig vær måtte passasjerene gå i ”seilet” – en slags kurv i seilduk – som så ble heist om bord. Om dette finnes det mange dramatiske anekdoter. Vi mener imidlertid at ”Gamvik” også har fartøyshistorisk betydning i en større sammenheng. Så vidt vi vet har båten få om noen nære slektninger. Berlevåg hadde et liknende fartøy fram til dette stedet fikk dypvannskai i 1975. Denne båten ble imidlertid tatt i bruk allerede i 1946, og ligger nå under tak som del av utstillingene til Berlevåg Havnemuseum. ”Gamvik” oppviser stor grad av autensitet fra en betydelig senere epoke. At man sent på 80-tallet fikk innredet ”salongen” etter den tids smak, tilfører ytterligere en dimensjon ved båtens livshistorie. I 1990 fikk båten motorhavari, og før reparasjoner var fullført, kuttet hurtigruteselskapene ut anløpet av Gamvik. Stedet hadde da fått vegforbindelse, og sjøtransport for passasjerer og gods var ikke lenger nødvendig. Fartøyet ble i 1991 gitt som gave fra rederiet til Gamvik kommune, med ønske om at den skulle utgjøre en tilvekst til museet. ”Gamvik” var da nyoverhalt og i god stand. Den ble liggende til kai i flere år uten tilstrekkelig tilsyn og vedlikehold, og sent på 1990-tallet ble det besluttet at fartøyet skulle settes på land ved Gamvik Museum. Ti år senere tok museet initiativ til å begynne en prosess med sikte på restaurering.
