Den første skriftlige beretningen om russiske handelsmenn i Norge er fra 1725, og beskriver en russisk skute som kjøper fisk i Tromsø. Pomorhandelen innebar at russiske kjøpmenn handlet direkte med fiskerne, uten kjøpmenn som mellomledd, og uten å betale toll og skatt til Norge. Opp gjennom historien var denne handelen tidvis ulovlig, mens den i andre epoker snarere ble oppmuntret. Bakgrunnen var at russerne kom om sommeren; en tid på året da lokale fiskebruk normalt ikke kjøpte fisk på grunn av makkeflua. Russerne saltet fisken direkte i sine skip, og unngikk dermed dette problemet. For fiskerne innebar denne handelen en mulighet til å skaffe både nødvendighetsvarer og luksus. I bytte for fisken fikk de råvarer som rug, hvete, havregryn, salt, erter, tømmer og never, men også finere håndverk. Kontant oppgjør forekom også. Et eget pomorspråk vokste fram, som gjorde at russere og nordmenn forstod hverandre. Pomorhandelen avtok fra begynnelsen av 1. verdenskrig, og opphørte offisielt med revolusjonen i 1917. Ifølge tradisjonen fortsatte likevel enkelte skippere å besøke sine gamle handelspartnere i Norge til utpå 1920-tallet.
