Todelt hovedmål
- For det første ønsker vi å synliggjøre Finnmark og Nord-Troms krigs og gjenreisningshistorie nasjonalt. Vår erfaring er at krigshendelsene i nord ofte bare så vidt nevnt eller utelatt selv i nasjonale historieverk.
- For det andre ønsker vi å unngå språkbarrierer og tilgjengeliggjøre Nordkalottens krigshistorie i en komparativ framstilling. De tre landene Norge, Russland og Finland spilte ulike roller internasjonalt under 2. verdenskrig, og dette ga også sivilbefolkningen forskjellige vansker, men sivilbefolkningen hadde også mye til felles. Alt dette ønsker vi å belyse.
Myter om historien.
Gjennom vår forskning får vi stadig dypere forståelse av dagliglivet under 2. verdenskrig og den påfølgende gjenreisningen. Det har blitt veldig tydelig for oss at all historieskrivning er fortolkning og at det hele tiden vil være nye fortolkninger.
Retten til å være synlig i historien
Vår forskning produserer også ny kunnskap om dagliglivet til grupper som i stor grad har vært tause i krigshistorien, blant annet psykisk syke, kvinner, barn og spebarn. Historieskrivningen har langt på vei har vært dominert av mannlige elite skribenter som i stor grad har fokuserte på de store historiske linjer, krigshelter og krigføringens taktikk. Som konkret eksempel på det motsatte kan nevnes sykepleieres etiske dilemmaer og oppfinnsomhet i deres pleie av både okkupasjonsmakt og sivilbefolkning. Historien avdekker også f.eks. tidligere ukjente skjebner til den delen av de evakuerte som var psykisk syke.
Innsamling av intervju av barn og ungdom fra gjenreisningstida. ”Livsløpsintervjuer”.
Vi har også valgt å posisjonere oss i den aktuelle debatten om bruk av tidsvitner. I debatten stilles det spørsmålstegn med hvorvidt tidsvitner er pålitelige kilder eller ikke. Vi tenker slik: Hvem kan gi bedre oss bedre forståelse for krigen enn de som har erfart den både i kropp og sinn? Så langt har vi intervjuet om lag 30 personer, men vi vil fortsette med å samle historier. Hver historie er unik, samtidig som flere og flere historier gir et stadig mer utfyllende bilde av fortiden. Beretningene gir også god innsikt i hvordan det er å leve med minnene i mange tiår etter at hendelsene inntraff. Vi samler også intervjuer med tanke på fremtidige generasjoner.
Det bør også nevnes at museet mange hundre intervjuer som er foretatt blant annet av historiker Arvid Petterson og Dag Skogheim.
Arkiver
Arkivene er også en uvurderlig kilde til ny kunnskap. De gir oss en unik og sammenhengende forståelse av tidsånden ettersom materialet er originalt; det finnes bare ett eksemplar av hvert dokument og det er bevart i sin opprinnelige sammenheng.
Forskningsbasert formidling
Vi bruker også kunnskapen som fremkommer i «Living the war» underveis i alle typer av formidling. Den tverrfaglige tilnærmingen til stoffet er med på å gi nye viklinger. På grunn av dette har vi i de siste par årene blitt kontaktet av stadig nye forskningsmiljøer, f.eks. arkiver, helse- og sosialfag, medisin og sykepleie. Vi har også hatt poenggivende undervisning for sykepleier studenter. På forskningsdagene har museet sammen med høyskolen i Finnmark fortalt om forskningsresultatene i «Living the war» til publikum.
Et av delprosjektene «the war we lived» involverte til sammen nærmere 200 elever på norsk og russisk side som fikk kursing i hvordan de kunne bli forskere på egen historie.
Publikasjon
Til nå har vi fokusert på krigen som tema, men i tiden fremover vil vi også fokusere på gjenreisningstiden. Det er ingen overdrivelse å si at vi gleder oss til fortsettelsen! Publikum kan i første omgang glede seg til en nettbasert publikasjon ‘Septentrio Academic Publishing’ som blir utgitt første halvdel av 2014.
Avdelingsleder/historiker Nina Planting Mølmann og sosialantropolog Heidi Stenvold