Gjenreisningshus til Bygdøy?

I år er det 70 år siden tyskerne brant Finnmark og Nord Troms. Straks krigen var over ønsket de tvangsevakuerte å returnere. Et massivt arbeid med opprydding og gjenreisningen av landsdelen begynte. Med opprettelsen av Boligdirektoratet og Den norske husbanken i 1946 skjøt arbeidet fart.

Norsk Folkemuseum har som overordnet mål å vise liv og levekår i Norge fra reformasjonen og fram til i dag. Museets samlinger og utstillinger viser samisk kultur, men utover dette er nordnorsk kultur i liten grad representert i samlingene. Kystkulturen er også fraværende. Norsk Folkemuseum har derfor som overordnet mål å inkludere det nordlige Norge i museets samlinger ved å oppføre et gjenreisningshus fra Nord Troms eller Finnmark i friluftsmuseet.

70 år etter møttes Finnmark fylkeskommune, Fortidsminneforeningen avdeling Finnmark, Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, Husbanken avdeling Hammerfest og Norsk Folkemuseum for å sammen finne veien til gjenreisningen av huset på Bygdøy. Men frem til dette kan skje er det et omfattende arbeid som ligger foran oss. Det skal gjennomføres dokumentasjon av gjenreisningsbebyggelsen i Finnmark og Nord Troms med vekt på å samle kunnskap om folks opplevelser av gjenreisningen, om hvordan det var/er å bo i gjenreisningshus og hvordan husene over tid ble utviklet og tilpasset beboernes livsform.

Målet er å innlemme et hus fra Finnmark eller Nord Troms i museets friluftsmuseum. Basert på kartlegging av eksisterende dokumentasjon, fotografier, intervjuer og på bakgrunn av feltarbeid skal det velges et karakteristisk hus som flyttes og gjenoppføres i musets friluftsmuseum. Med fokus på bolig og boskikk kan det tas opp spørsmål knyttet til ulike sider av samfunnsutviklingen slik som arbeidsliv, familieforhold, sosiale forhold, bygging av velferdsstaten og betydningen gjenreisningen fikk for utjevning av sosiale og etniske forskjeller.