Generell informasjon for besøk på museet

 

Hei kjære lærer som ønsker å besøke oss! Vi er glad for at du har lyst til å bruke museet som et utvidet klasserom og gleder oss til å gå i dialog med deg for å gjøre besøket best mulig for elevene, for deg og for oss.

Vi har utarbeidet et fast skoleprogram som er sendt til skolene og som ligger tilgjengelig på nettsiden vår. Vi har også temporære tilbud, som endrer seg fra skoleår til skoleår, tilpasset temporære utstillinger og prosjekter. Ta en titt i det, og ring oss gjerne for å avtale besøk og diskutere rammer for besøket. Når dere besøker museet er det viktig at du også er klar over at du har en rolle å spille for at det blir et utbytte for elevene av det. Husk på at vi kjenner ikke elevgruppen din, og har liten mulighet i en formidlingssituasjon til å ta tak i situasjoner som kan oppstå mellom elevene, eller med tanke på spesielle utfordringer. Forbered dem gjerne på hva som skal skje, så blir utbyttet deres også større.

 

Formidler: Linn A. Christiansen
E-post: linn.christiansen@gjenreisningsmuseet.no
Telefon: 78 40 29 37

 

Tilbake til toppen av siden


Gjenreisningsmuseet som et utvidet klasserom

 

Alle skoleklasser er velkommen til å benytte Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms som et utvidet klasserom. Museet kan brukes fra 09.00-14.00 (hvis ledig), og kafeen er åpen fra 11.00- 14.00 (avtales i forkant p.g.a plass)

Dersom skolene kontakter museet en uke i forveien kan museumspedagogen tilpasse eget undervisningsopplegg for de enkelte klassene. Museet tilbyr også veiledning til elever og lærere som arbeider med prosjekter knyttet opp mot Finnmarks historie. Undervisningsoppleggene kan foregå i Kirkegårdsbukta, Ytre Forsøl og på Fuglenesodden, i tillegg til Gjenreisningsmuseet i Kirkegata.

Undervisningen ved Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms skal skape en forståelse og interesse for Finnmarks historie. I utvidet forstand kan denne kunnskapsformidlingen bidra til identitetsskaping hos barn og unge. I en verden av endring og internasjonalisering skal det gis rom for en lokal forankret identitetsforståelse som i sin tur kan bidra til en forståelse for kulturelt mangfold.

I undervisningen vil elevene tilegne seg kunnskap om tvangsevakueringen, nedbrenning og gjenreisning, samt få en forståelse for Finnmarks forhistorie og samtid. Gjennom formidlingsopplevelsen skal elevene utvikle holdninger til kulturminnevern og historisk dokumentasjon.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms bestreber seg på å ta i bruk kreative formidlingsstrategier for å på denne måten gi elevene en annerledes men relevant undervisningsform. Museet vil samtidig gjøre det enklere for lærerne å ta i bruk museet som et utvidet klasserom.

Museet håper på mange besøkende, og vil forsøke å være et utvidet læreboktilbud i flere fag. Velkommen!

 

Tilbake til toppen av siden


Foto som historieforteller

 

  • Hvordan skal vi beskrive bildet?
  • Hvorfor er bildet tatt? Av hvem?
  • Hvilken historie forteller bildet?
  • Gir bildet mening alene eller trenger man støtte fra andre bilder eller skriftlige kilder for å skape en fortelling?
  • Endrer den historiske fortellingen seg dersom man legger til andre kilder?

 

Avbildet er her noen av Maren og Cornelius Moes barn ved inngangen til bestyrerboligen, som tilhørte skolen i Hammerfest. Fra vestre er det Haldis, Kaare, Emma, et fremmed barn og Hildur

 

Den gamle klisjeen sier at et bilde sier mer enn tusen ord, men hvis bildet er gammelt, viser ukjente mennesker, et ukjent sted eller ukjente handlinger, blir kanskje ordene færre. Da kan man ønske seg noen kilder til, om ikke annet så en liten bildetekst.

Ved å arbeide med foto som historisk kilde, blir det ofte tydelig for de fleste elevene at det er behov for flere kilder for å lage en mest mulig korrekt historisk framstilling. Videre blir det gjerne også tydelig hvor viktig det er å tenke kildekritisk. Bilder kan manipuleres og de kan tolkes feil og i feil sammenhenger.

Opplegget Foto som historieforteller er tilpasset tre ulike grupper, fra et mer lekent opplegg for mellomtrinnet, et opplegg med likt fokus på norsk og historie for voksenopplæringa og til et opplegg for videregående med sterkt fokus på historisk metode.

 

Alderstrinn: mellomtrinnet

Tid: ca. 60 minutter, kan bruke litt mindre
Antall elever: Maks 30
Tid på året: Hele året
Fag: Samfunnsfag og norsk

 

Alderstrinn: 3. trinn, studiespesialiserende

Tid: 90 minutter
Antall elever: 30
Tid på året: Hele året
Fag: Historie

 

Tilbake til toppen av siden


Steinalderdager i gåtefulle Forsøl (DKS-opplegg)

 

  • Hvorfor heter det egentlig Kirkegårdsbukt?
  • Var steinaldermenneskene dumme og primitive siden de ikke utviklet samfunnene sine, men fortsatte som jegere og sankere i flere tusen år?
  • Hva er egentlig en hustuft?
  • Hvordan døde steinaldermannen Ötzi?
  • Og er det egentlig mulig å vite noe sikkert om det som skjedde for flere tusen år siden?

 

Forsøl

 

Dette er noe av det vi utforsker når vi gjennomfører steinalderdager i Kirkegårdsbukt – gåtefulle Forsøl. En uke i august blir den ellers så fredfulle stranda omgjort til en steinalderleir der femteklassinger går mellom tuftene, ser på bilder av steinaldermannen Ötzi, ser på det utstyret han hadde med seg, spiser mat og – dagens høydepunkt – får lov til å skyte rein med pil og bue og se hvem som kaster et lyd lengst ved hjelp av atlatl. Vi møtes i Kirkegårdsbukt kl. 9 og drar hjem kl. 12. Vi satse på finvær og målet er at elevene skal bli godt forberedt før de reiser til Alta museum senere på høsten. Opplegget er i regi av Den kulturelle skolesekken som dekker bussreisen. Skolene må selv bestille bussen.

 

Alderstrinn: 5. trinn

Tid: 3 timer, inkludert lunsj (fra kl. 9 til 12)
Antall elever: Fleksibel
Tid på året: Juni
Fag: Samfunnsfag

 

Tilbake til toppen av siden


Friluftsmuseet på Fuglenesodden

 

  • Hvordan var det egentlig å bo og leve på en øy?
  • Hvordan var det å leve i en tid da man drev med selvberging?
  • Hva – hvem – er egentlig en fiskerbonde?
  • Hvordan ser et naust ut på innsiden?
  • Og hva skal egentlig en fiskehjelle brukes til?

 

 

Ved de gamle Melkøy-husene på Fuglenesodden har tiden stått nesten stille siden husene ble bygget på 40-tallet. Når man går inn i disse husene, går man inn i en tidsmaskin og får et inntrykk av hvordan fiskerbondefamilien levde i etterkrigstida og tida før. Man kan blant annet se på de gamle møblene, den gamle kjøkkenkomfyren, vanntønna, vaskevannsfatene og alle de mange fiskeredskapene og det øvrige fiskeutstyret.

 

Alderstrinn: Alle trinn

Tid: 45 minutter
Antall elever: Maks 30 elever
Tid på året: April til november
Fag: Samfunnsfag/ historie

 

Tilbake til toppen av siden


En tur i brakkekjøkkenet

 

  • Hva slags rom er dette egentlig?
  • Er det noen av dere som har senger på kjøkkenet?

 

Brakkekjøkkenet er en del av en brakkeleilighet fra etterkrigstida. Brakkene var en naturlig del av den midlertidige bebyggelsen både i Finnmark og Nord-Troms. Slike brakker fantes også sørpå og huset gjerne finnmarkinger og nordtromsværinger som ennå ikke kunne reise hjem. Den kanskje mest kjente leiren var Trondenesleiren ved Harstad.

 

 

På brakkekjøkkenet finnes det mange gjenstander som forteller noe hvordan det var å vokse opp i etterkrigstida. Rommet egner seg godt som ramme rundt oppvekst og boforhold før i forhold til i dag. Plasser en 10-15 elever på gulvet i rommet. Her kan man sitte og prate i en halvtimes tid. Rommet kan naturligvis også brukes av eldre.

Denne brakkeleiligheten kan man tenke seg har tilhørt en familie. Sannsynligvis har det enten ikke vært et soverom i leiligheten og foreldrene sover derfor på stua eller så sover foreldrene på det eneste soverommet i leilighetene. Barna har de plassert på kjøkkenet, kanskje fordi det var det varmeste rommet.

Hvorfor var kjøkkenet det varmeste rommet?

Se på ovnen, hvordan lager man mat på den? Jo, man må fyre i den. Det var ikke innlagt strøm her slik at man måtte fyre for å lage mat. Det gjorde at det alltid var varmt. Kanskje hadde man også ovn i stua, men hvis man hadde lite å fyre med, sparte man nok på brenselet (torv, kull eller ved). Men kjøkkenet måtte man varme opp fordi man trengte varmen til å lage mat og til å varme vann.

Når vi snakker om vann: er det noe annet som er rart her?

Det er ikke innlagt vann. Det er ingen vask her. I det store spannet hadde man vannet. Ofte stod det en gryte på komfyren som alltid var fylt med vann, klar til oppvask eller kroppsvask. I noen familier hadde man en regel om at dersom man tok en øse varmt vann, måtte man fylle på en øse med kaldt vann, dette for at det hele tiden skulle være varmt vann.

Det er en stamp der, et kar, som man brukte å bade i og på kommoden der står det en mugge og et vaskevannsfat.

Hvorfor hadde man ikke slikt på badet?

Nei, for man hadde ikke bad. Derfor vasket man seg på kjøkkenet. Her var vannet og her kunne man varme det, men det var nok tungt arbeid, man kunne ikke vaske seg så ofte som i dag og man måtte planlegge det og starte oppvarmingen av vannet i god tid.

Hvor tror dere folk gikk på do?

Ja, de brukte utedo. Det er kanskje noen av dere som har det på hytta? I tillegg til utedo så hadde man gjerne en slik nattpotte under senga. Det var fint hvis man måtte på do om natta og ikke orket å gå ut, kanskje var det dårlig vær. Det var nok spesielt fint for barn som måtte veldig på do og ikke klarte å vente, men det var en ting som var viktig om morgenen… Man måtte huske å tømme potta.

Ser dere over komfyren, hva er det som henger der?

Klær som skulle tørkes. Her plasserte man klesvask og våte uteklær. Hvorfor? Jo, fordi det var varme i ovnen. Og ser dere de store vottene? Det var ullvotter som skulle toves og bli votter til fiske, men de var ikke tovet ennå. Når de ble tovet, ville de krympe og bli gode og varme.

Som dere kanskje forstår, var kjøkkenet det viktigste rommet i huset. Det var her man brukte mest tid.

Det er også ting/gjenstander her som viser at man måtte utnytte stoff og annet materiale så godt man kunne. Kan dere se noen av dem?

  • Et lappeteppe som er satt sammen av mange ulike tøybiter. Det er sannsynligvis satt sammen av hele biter på ellers slitt tøy. Lappeteppet begynner å bli slitt nå.
  • Kommoden. Det er kanskje ikke så lett å se, men den er faktisk laget av drivved. Det er plankebiter som man har funnet i fjæra. Rett etter andre verdenskrig, i 1945/46, kunne man ikke bare gå i butikken og finne det man trengte, særlig ikke i Finnmark og Nord-Troms, som var så nedbrent og ødelagt. Man måtte derfor være kreativ. Mannen som har laget kommoden, laget også andre møbler for folk han kjente.
  • Symaskinen. Symaskinen var veldig viktig. Mange passet på den gjennom hele krigen – også under tvangsevakueringa. I tida før, under og etter krigen var det nemlig ikke vanlig å kjøpe ferdige klær. Da kjøpte man stoff og så laget man klær. Man sydde også gardiner, dyne- og putetrekk – alt – som man trengte selv. Man sydde også om klær. Hvis man var ekstra flink, kunne man sy for andre og tjene penger på den måten.
  • Lesten brukte man til å reparere sko. Nye sko var gjerne dyre og vanskelige å få tak i.

Det er viktig huske at Norge og dets befolkning ikke var spesielt rikt før, under og etter krigen. Det tok også tid før alt ble sånn som det hadde vært før krigen. Man hadde for eksempel fremdeles rasjonering.

Rasjonering betyr at man må dele det man har. Det kom for eksempel gjerne sjokolade i butikken én gang i måneden og da bare noen kilo. Dette skulle være nok til mange. For å unngå at noen kjøpte alt, ble det utdelt rasjoneringskort. Kortet sa hvor mye man hadde lov til å kjøpe i henhold til hvor mange som fantes i familien. Kanskje fikk man for eksempel kjøpe 200 gram sjokolade. Det gjorde at flere kunne kjøpe. Butikkmannen eller -kvinnen klippet da av merket. Det gikk da en gitt lengde før man fikk kjøpt ny forsyning med sjokolade. Rasjonering fantes på de fleste varer både under krigen og etter krigen. Bakgrunnen for denne vareknappheten, var flere som skulle dele varene (tyske soldater), samt mindre import av varer på grunn av krigen. De tyske soldatene ble jo etter krigen etter hvert sendt tilbake til Tyskland, men det tok fremdeles tid før importen kom opp på førkrigsnivå.

Under rasjoneringstida ble man tvunget til å bruke ulike erstatningsprodukter som for eksempel kaffeerstatning og vikingmelk. Det siste hadde også blitt brukt før krigen, for eksempel til sjøs, der det ikke var mulig å ta med seg vanlig melk fordi den ville bli sur. Et annet produkt som var typisk for etterkrigstida, var Regia kakao. Den kom med Marshallhjelpa – amerikapakkene – som kom som hjelp fra USA til det krigsherjede Norge.

Er det mange leker her? Hva er det som er spesielt med dem?

De er hjemmelaget. Man laget gjerne lekene selv. Det var mange ting som måtte repareres og bygges opp igjen i Norge etter krigen og å produsere og importere leker ble nok ikke sett på som det viktigste, men noen leker hadde nok de fleste barna, enten det var en pappa, mamma, bestemor eller kanskje dem selv som hadde laget dem.

Det er ikke noe TV her, internett eller lignende, men de som var heldige hadde radio.

De som ikke hadde radio samlet seg hos dem som hadde. Dette gjaldt særlig for lørdagskveldene da man lyttet til radioteater. Radioteater var som vanlig teater, men bare med lyd og naturligvis uten bilder. Det kunne være veldig spennende.

Radioen var også fin til informasjon. Her kunne man få værmelding og man kunne få beskjed dersom det var miner – små bomber fra krigen – i havet. Denne informasjonen var naturligvis særlig viktig for fiskere, men også for andre var det nyttig å vite hvordan været ville bli.

Kanskje er det også andre ting i rommet som barna (eller voksne) lurer på.

Brakkekjøkkenet kan brukes som en liten tidsmaskin tilbake til fortida. Her får man en følelse av hvordan det så ut og hvordan det var på et lite kjøkken for en 60-70 år siden. Det er også verd å merke seg at dette kjøkkenet nok ikke skiller seg nevneverdig fra kjøkken før krigen, særlig ikke for folk med dårlig råd eller folk som bodde på landsbygda.

 

Alderstrinn: Barnehage og opp til og med 3. trinn.

Tid: 45 minutt til sammen (ca. 20 minutt per rom)
Antall elever: Maks 10 elever per rom
Tid på året: Hele året
Fag: Samfunnsfag

 

Tilbake til toppen av siden


Andre verdenskrig, evakuering og livet som flyktning

 

  • Hva skjedde under tvangsevakueringa og nedbrenninga av Finnmark og Nord-Troms?
  • Hvordan opplevde folk denne tida og tida etterpå, og hvordan husker de den i dag?
  • Hvordan går man frem når man skal gjenreise en hel landsdel?
  • På hvilken måte kan krigen da hjelpe oss til å forstå krig og konflikter nå?

 

Koffert som var med på tvangsevakueringa i 1944.

 

Å formidle historiene om befolkningen i Finnmark og Nord-Troms sine siste krigsmåneder og hvordan landsdelen reiste seg fra ruin til et nytt samfunn, er blant Gjenreisningsmuseets viktigste oppgaver. Det er viktig for barn og unge å kjenne sin egen historie. Den har, nesten bokstavelig talt, formet omgivelsene deres og kanskje også menneskene rundt dem.

Kunnskap om andre verdenskrig kan også være med på å øke forståelsen for hva kriger og konflikter betyr for mennesker i dag, hva som fører til at mennesker blir flyktninger, hvordan det er å reise fra noe kjent til noe ukjent og hva som skal til for at man skal føle seg velkommen på et nytt sted.

Vi har laget fire ulike undervisningsopplegg som hver for seg og sammen skal formidle historier om andre verdenskrig, evakuering og livet som flyktning. Vi vet av erfaring at en vanlig omvisning er lite fruktbar for elevene. Vi tror de lærer best ved å få informasjon i litt mindre porsjoner og ved å gjøre noe. Vårt mål er dessuten at elevene skal få nye opplevelser når de besøker museet og at de ikke skal lære om det samme hver gang.

Oppleggene er rettet mot småtrinnet, mellomtrinnet, 7. trinn og 9. trinn. For elevene på videregående tilbyr vi opplegget: Foto som historieforteller. Hvis skolene ønsker andre opplegg knyttet til krig, evakuering og livet på flukt, er de naturligvis hjertelig velkommen til å ta kontakt med oss så finner vi en løsning.

 

Besøk i brakkekjøkkenet og/eller hula

Barnehagebarn og barneskoleelever helt ned til og med 3. trinn, ønsker vi velkommen til å besøke hula eller brakkekjøkkenet vårt. I hula sitter vi på steingulv og hører lydene fra vann som renner, samtidig som barna blir fortalt om hvorfor barn og voksne valgte å gjemme seg i stedet for å bli tvangsevakuert og hvordan de hadde det som huleboere. I brakkekjøkkenet finnes det mange gjenstander som er med på å fortelle hvordan det var å vokse opp i en brakke i etterkrigstida. Nattpotta, den ved- eller torvfyrte komfyren, badestampen og vanntønna er bare noen av gjenstandene som barna kan være med på å undersøke. Brakkekjøkkenet er ikke bare en fin ramme for å snakke om etterkrigstida, men kan også si noe om hvordan mange levde både før og under andre verdenskrig.

 

Alderstrinn: Barnehage og opp til og med 3. trinn.

Tid: 45 minutt til sammen (ca. 20 minutt per rom)
Antall elever: Maks 10 elever per rom
Tid på året: Hele året
Fag: Samfunnsfag

 

«Min koffert er lasta med»

For mellomtrinnet tilbyr vi opplegget «Min koffert er lasta med». Elevene får utdelt hver sin papirkoffert. Oppgaven er å tegne inn det de ville tatt med hvis de måtte flykte. Hva skal vi pakke når en koffert skal ramme hele livet? Dette var noe barn i Finnmark og Nord-Troms måtte ta stilling til på slutten av andre verdenskrig, men det er også noe mange barn må ta stilling til i dag.

 

Alderstrinn: 4. til 7. trinn

Tid: 45 minutt
Antall elever: Maks 30
Tid på året: Hele året
Fag: Samfunnsfag og kunst og håndverk

 

«På flukt»

Mange barn har et forhold til det å vente. De venter på at selskapet skal starte, at sommerferien skal begynne eller kanskje på at de endelig skal få åpne pakkene under juletreet. Mange har også erfaring med venting på reiser. Er vi fremme snart? Skal flyet gå snart? Er flyturen snart slutt? Å være på flukt handler også i stor grad om å vente. Man venter på papirer, på turen videre og kanskje venter man også på at man skal komme frem der man skal være og på at livet skal begynne igjen. Ventingen inneholder også mye usikkerhet på hva fremtida vil føre til.

Med utgangspunkt i Finnmarks historie og de mange konfliktene i det globale samfunnet, inviterer elevene på 7. trinn til å lære om hva det vil si å være på flukt. Venting er et viktig stikkord. Et annet viktig stikkord er menneskerettighetene.

 

Alderstrinn: 7. trinn

Tid: 1,5 time
Antall elever: Maks 30
Tid på året: Våren
Fag: Samfunnsfag

 

Andre verdenskrig med metode

Hvordan blir historien til? Hvordan går man frem for å pusle sammen historien generelt og historien om andre verdenskrig spesielt? Gjennom opplegget andre verdenskrig med metode får elevene på 9. trinn en innføring historisk metode. De får mulighet til å øve opp historiefaglige ferdigheter som kildearbeid og historieframstilling. Opplegget er tredelt med foredrag, gruppearbeid og elevstyrt omvisning. Under gruppearbeidet får elevene utdelt mapper med ulike temaer knyttet til andre verdenskrig, som for eksempel nedbrenninga eller tvangsevakueringa. Hver gruppe er ansvarlig for å finne fram til tematikken i sin mappe og ved hjelp av innholdet i den og informasjon i utstillinga, lage en historisk fremstilling som de fremfører for de andre i klassen. Ved at elevene formidler en del av hovedutstillinga hver, får vi til sammen en hel omvisning.

 

Alderstrinn: 9. trinn

Tid: 2,5 timer
Antall elever: Maks 30
Tid på året: Våren
Fag: Samfunnsfag

 

Tilbake til toppen av siden


Informasjon til voksenopplæringen

 

I tillegg til vanlige omvisninger tilbyr vi også utvalgte opplegg til elever ved voksenopplæringen. dere står også selvsagt fritt til å kunne bruke skoleprogrammet vårt og tilpasse oppleggene for deres elever.

 

6.jpg

 

Hvordan blir historie til – foto som historieforteller

Gamle fotografier kan være morsomme, de kan vekke undring og de kan fortelle oss noe om fortiden. Foto som historieforteller er tilpasset mellomtrinnet, voksenopplæringa og elever på studiespesialiserende, 3. trinn. Vi starter med å snakke om bruk av fotografi i norsk historie, samtidig som vi åpner for å sammenligne med elevenes hjemland. Elevene får videre arbeide med oppgaver knyttet til foto og lage små, muntlige bildefortellinger. Her er det bare å bruke fantasien!

Mål for undervisninga er at elevene skal få lære litt om norsk kulturhistorie, samtidig som de skal få arbeide med språket.

 

Alderstrinn: Voksenopplæringa, gjerne for dem som er på et litt høyere språklig nivå

Tid: ca. 90 minutt
Antall elever: Mellom 10 og 15.
Tid på året: Hele året

 

Gåtefulle Forsøl for Voksenopplæringa

Vi vil også gjerne invitere voksenopplæringa til å være med oss til Forsøl for å besøke denne naturperla og lære litt om riktig gamle dager. Vi tar med pil og bue og atlatl og tar dessuten en runde blant hustuftene.

 

Alderstrinn: Voksenopplæringa

Tid: Fleksibel
Antall elever: Fleksibel
Tid på året: Juni til september (det er hyggeligst i Forsøl når det er bra vær)
Fag: Samfunnsfag

 

Hva er et museum?

Hvordan arbeider man på museum Elevene får bli kjent med hvorfor vi har et museum, de ulike arbeidsrollene på et museum og hvordan man jobber på museum. Elevene følger et objekt sin vandring fra hverdagsgjenstand til museumsartefakt og de får besøke rom som publikum ellers aldri får se.

 

Alderstrinn: Voksenopplæring

Tid: 2 timer
Antall elever: Maks 30
Tid på året: Våren
Fag: Samfunnsfag

 

Friluftsmuseet på Fuglenesodden – en tidsmaskin

I brakkehuset og naustet på Fuglenesodden kan man få et innblikk i livet for en fiskerbondefamilie – den gang familien fungerte som en slags selvbergingsbedrift. De gamle Melkøy-husene med gjenstander, fungerer som en tidsmaskin for tida etter andre verdenskrig.

 

Alderstrinn: Alle trinn

Tid: Fleksibel
Antall elever: Maks 30
Tid på året: April til november
Fag: Samfunnsfag/historie

 

Tilbake til toppen av siden