De eldste sporene etter bosetning i området er funnet rett nord og sør for bygda Gamvik. Disse ble tidligere knyttet til den såkalte Komsa-kulturen (8500 – 4500 f.Kr.), en betegnelse som ikke lenger er i bruk i arkeologien. Fra yngre steinalder er det gjort funn av boplasser og redskaper, og fra jern- og middelalder (ca 500-1500 e.Kr.) har man funnet boplasser og graver. Torvgammen har vært brukt som bolig og fjøs fra eldre steinalder og fram til 2. verdenskrig. Den enkle konstruksjonen bestod gjerne av rekved eller annet høvelig treverk. Veggene ble kledd med torv fra myrene. Den forholdsvis enkle byggeteknikken samt tilgang på gratis materialer, bidrog til at gammen var en vanlig boligform blant både samer og nordmenn til begynnelsen av 1900-tallet. Illustrasjonen viser plan for en fellesgamme, med dyrenes plass i venstre halvdel og menneskenes i den høyre.